| dc.description.abstract | I denne studien har jeg benyttet diskursanalyse til å undersøke hvilke diskursive ressurser familieterapeuten bruker i mekling, for å legitimere at hun kan sende bekymringsmelding til barneverntjenesten for et barn i høykonflikt. Jeg har tatt utgangspunkt i en diskurspsykologisk tilgang i min tilnærming til det empiriske grunnlaget som er 4 intervjuer med 4 forskjellige familieterapeuter. Fokuset har vært på redegjørelsen familieterapeuten gir i fra selve meklingsprosessen. Studien omfatter dermed ikke skjønnsbruk i forbindelse med videre vurdering og utforming av bekymringsmelding til barneverntjenesten.
Analysen og drøftingen viser hvordan familieterapeutene ved bruk av metaforer og ulike retoriske tilnærminger skaper et narrativ der å melde bekymring blir et konvensjonelt handlingsalternativ. Språket familieterapeutene bruker medierer en kontekst som legitimerer for at hun kan melde bekymring.
Med forskningsspørsmålene har jeg belyst at diskursive ressurser som familieterapeuten trekker på for å legitimere at hun vil melde, blant annet er hentet fra diskurser om autentisitet, konflikt og sentrale verdier i mekling som nøytralitet, autonomi, konfidensialitet og rettferdighet.
Resultatene viser hvordan ulike metaforer brukt om konflikt kan bidra til å begrense og å utvide muligheter for partene til å komme til enighet i en meklingsprosess. Videre viser drøfting og analyse at familieterapeutene er opptatt av å ivareta at sentrale verdier for mekling etterleves, at når disse verdier blir truet av det som skjer i meklingsprosessen, så brukes dette som begrunnelse til å melde bekymring for å ivareta meklingsprosessen. Analyseprosessen synliggjorde at familieterapeutene mobiliserer diskursive ressurser om autentisitet i sin skjønnsutøvelse. Analysen og drøftingen viser at det kan være grunnlag for å stille spørsmål i videre forskning om hvordan denne mobilisering av autentisitet kan synliggjøres og samtales om, når familieterapeuten har en bekymring. | en_US |
