Menighetsdiakonien som læringsarena for livsmestring. En kvalitativ studie av menighetsdiakoners pedagogiske og diakonifaglige refleksjoner
Abstract
Bakgrunn: Pedagogikk er en av grunnutdannelsene som kvalifiserer til diakoniutdannelse i Norge. Men hvilken plass har pedagogikken i det diakonale praksisfeltet? Jeg har valgt «menighetsdiakonien som læringsarena for livsmestring» som tema, for å avgrense området noe, men samtidig gi plass til informantenes pedagogiske og diakonifaglige refleksjoner.
Problemstilling: «I hvilke sammenhenger blir menighetsdiakonien en læringsarena for livsmestring, og hvordan reflekterer menighetsdiakoner pedagogisk og diakonifaglig rundt dette?».
Metode: Metoden for datainnsamling er kvalitative én-til-én-intervjuer med åtte informanter fra tre ulike bispedømmer. Bispedømmene er valgt ut på bakgrunn av et ønske om geografisk, kulturell og ekklesiologisk bredde. Kontakten med informantene ble opprettet ved hjelp av diakonirådgiverne i respektive bispedømmer. Blant informantene er det også utdannelsesmessig bredde, og det er representanter med både helsefaglig, sosialfaglig, praktisk-teologisk og pedagogisk grunnutdannelse som bidrar. Analysemetoden som anvendes i oppgaven er stegvis-deduktiv induktiv metode.
Konklusjon: Sammenhenger der menighetsdiakonien, ifølge informantene, blir en læringsarena for livsmestring er (1) trygge fellesskap, (2) samtaler, (3) grupper med et felles fokus og (4) frivillig arbeid. Essensen av de pedagogiske refleksjonene danner et bilde av en pedagogisk praksis der både fellesskapet og individet er i fokus, og der «pedagogens» rolle er å tilrettelegge for læring, blant annet gjennom å få folk til å møtes. I menighetsdiakonien læres livsmestring gjennom dialog, utveksling av erfaringer, å få og å gi støtte, gjennom å høre til i et fellesskap og gjennom å få bidra til fellesskapet ut fra sine forutsetninger. På tross av en tydelig pedagogisk praksis, uttrykker flere av informantene usikkerhet i spørsmål knyttet til pedagogikk, noe som kan tyde på at pedagogisk teori per i dag har en uforholdsmessig liten plass i diakonifaget. De diakonifaglige refleksjonene knyttet til menighetsdiakonien som læringsarena for livsmestring, handler i stor grad om å ha et fellesskap der alle kan bidra, samtidig som det ikke skal være noen prestasjonskrav for å delta. Det skal være et inkluderende fellesskap der alle blir møtt med respekt, der de er velkomne som de er og med de forutsetningene de har.
.