Livshistoriearbeid hos personer med demens i sykehjem

Abstract

På bakgrunn av at personer med demens blir annerledes enn de har vært før, der de ikke lenger fullt vet hvem de er, kan livshistoriearbeid som en del av demensomsorgen være essensielt som identitetsbevarende og trygghetsskapende tiltak. Hensikten med denne litteraturstudien er å undersøke hva arbeid med livshistorie har å si for personer med demens som bor i sykehjem. Resultatene viser at livshistoriearbeid har stor betydning for personer med demens, og de opplever å bli mer sett som mennesker fremfor som en pasient. Resultatet støtter bruk av livshistoriearbeid i den daglige omsorgen til personer med demens. Konklusjonen er at livshistoriearbeid skaper en dyp forståelse av personen med demens, og kan bidra til å fremme identitet, og føre til økt forståelse for personen bak sykdommen. Livshistoriearbeid er et godt redskap for bedring av samhandling og kommunikasjon til personer med demens, forutsatt at helsepersonell har kommunikasjonsferdigheter, kjenner beboerne og er i stand til å etablere tilknytning til dem. Det er viktig å individualisere tilnærmingen til hver enkelt beboer, og det å kjenne til og forstå livshistorien gjør det enklere for personell på sykehjem å møte beboernes behov og verdier.