Hvilke idealtypiske demokratiske medborgere søker skoleeiere, skoleledere og samfunnsfagslærere å utdanne til?
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3015674Utgivelsesdato
2022-05Metadata
Vis full innførselSammendrag
I august 2020 ble det innført en ny læreplan i skolene, fagløftet. Den nye læreplanen
inneholder tre nye tverrfaglige tema, der demokrati og medborgerskap er ett av dem.
Demokrati og medborgerskap er et resultat av både nasjonal satsing og på bakgrunn av
internasjonale trender og anbefalinger. For å forstå hva som ligger til grunn for det
tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, har jeg sett på lovverk og politiske
føringen, tidligere forskning samt internasjonale anbefalinger som har vært med å forme
dette tverrfaglige temaet. Jeg har valgt medborgerskapsteori og rettferdighetsteori som
et teoretisk bakteppe for oppgaven.
I denne oppgaven har jeg hatt en målsetting om å undersøke hva som har ført frem til
det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, hvilke intensjoner som ligger bak
og hvordan temaet er forstått og tolket i undervisningen som utføres av lærerne i
praksis. Jeg har valgt å se på dokumenter fra skoleeier, skoleledere og
samfunnsfagslærere for analysere frem hvilke demokratiske medborgerideal som er
førende for praksisen i den enkelte skolen. Så langt jeg kan se er ikke disse dokumentene
studert tidligere. Metoden for oppgaven er dokumentanalyse. Dokumentene er delt i tre
grupper og i hver gruppe er handlingsplanene plassert i ulike nivå av opplæring om, for
og gjennom demokrati. De ulike nivåene kan peke på hva slags demokratisk
medborgerideal som ligger til grunn for praksis.
Funn i oppgaven tyder på at lærerne har stor frihet i å tolke kompetansemålene og hva
de vektlegger i undervisningen, i demokrati og medborgerskap. Det er også noe
ulikheter mellom skoleeier, skoleledere og samfunnsfagslærerne når det gjelder hvilke
demokratiske medborgeridealer de søker å utdanne til. Analysen viser at det er
forskjeller på dokumentene fra skoleledere og deres utviklingsplaner. Det er også store
ulikheter mellom årsplanene til samfunnsfagslærerne, både i innhold og metode i
undervisningen, i demokrati og medborgerskap. På bakgrunn av analysen kan man anta
at den enkelte skole og lærer har ulik tilnærming til det tverrfaglige temaet og at dette
kan medføre ulikheter i hva slags demokratiske medborgere de utdanner til. In August 2020, a new curriculum was introduced in schools, fagløftet. The new
curriculum contains three new interdisciplinary themes, of which democracy and
citizenship are one. Democracy and citizenship are the result of both national efforts and
on the basis of international trends and recommendations. To understand what
underlies democracy and citizenship, I have looked at legislation and political
leadership, previous research and international recommendations that have helped
shape the interdisciplinary theme of democracy and citizenship. I chose citizenship
theory and justice theory as a theoretical backdrop for the thesis.
In this thesis a goal has been to see what has led to the interdisciplinary theme of
democracy and citizenship, what intentions are behind and how the theme is
understood and interpreted in the teaching performed by teachers in their practice. I
have studied documents from school owners, school leaders and social studies teachers
to analyze which democratic citizens ideals are leading for the practice in the individual
school. As far as I can see, these documents have not been studied before. The method
for the thesis is document analysis. The documents are divided into three groups and in
each group the action plans are placed in different levels of education: teaching about,
for and through democracy. The various levels can point to the kind of democratic
citizen ideal that is the basis for practice.
Findings in the thesis indicate that teachers have great freedom in interpreting the
competence goals and what they emphasize in teaching, in democracy and citizenship.
There are also some differences between school owners, school leaders and social
studies teachers when it comes to which democratic citizen ideals they seek to educate.
My analysis shows that there are differences in the documents from school leaders and
their development plans. There are also large differences between the annual plans of
social studies teachers, both in content and method in the teaching of democracy and
citizenship. On the basis of the analysis, it can be assumed that the individual school and
teachers have a different approach to the interdisciplinary topic and that this may lead
to differences in the type of democratic citizens the students is educated for.