| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave om medborgerskap. Temaet for oppgaven er selvregulert læring i en situasjon med digital studiestart. Problemstillingen er: hvilken betydning har selvregulert læring for studentene i en digital undervisningshverdag som følge av koronarestriksjoner? For å belyse denne problemstillingen benyttes teori om medborgerskap med fokus på frafall fra utdanning og selvregulert læring. Hensikten er å bedre forstå hvordan selvregulert læring kan hindre frafall fra utdanning generelt og i situasjonen med koronatiltak spesielt.
Metoden som benyttes er gruppeintervjuer og tematisk analyse av studentgrupper fra en vernepleierutdanning som har hatt digital studiestart som følge av koronatiltak. Resultatet viser at mange studenter har fått store tilleggsbelastninger som følge av koronatiltakene.
Studentene klarer ikke å bli kjent med og trygge på hverandre i samme grad som tidligere. Dette gjør ulike former for samlæring vanskeligere. Digitale forelesninger viser seg å være mer belastende for studentene og ensformigheten med at alt foregår hjemme er også en tilleggsbelastning, delvis fordi dette fjerner ytre strukturer som kan være til hjelp for mange. Det er to grupper som skiller seg ut ved at de i større grad klarer seg bra i en situasjon som er ekstra belastende. Den første gruppen er de som har en basisgruppe med andre studenter som fungerer bra og er veldig aktiv, disse studenten får et sosialt miljø og sosial støtte som er veldig til hjelp. Den andre gruppen er de studentene som er særlig gode på selvregulert læring som er en samlebetegnelse på flere ulike delferdigheter som styring av tid, metakognisjon, kritisk tenkning og samlæring. | |
