Overgrepsutsattes erfaringer med spesialiserte lavterskeltilbud. Symbolsk anerkjennelse, solidariske fellesskap

Abstract

Et godt utbygd hjelpetilbud til overgrepsutsatte regnes i dag som et åpenbart samfunnsansvar. De ulike tiltakene som finnes, utgjør til sammen et komplekst tjenestelandskap. Denne artikkelen handler om spesialiserte lavterskeltilbud i frivillig sektor, sentre mot incest og seksuelle overgrep. I artikkelen undersøker vi hva overgrepsutsatte selv framhever som viktig og positivt ved sentrene med tanke på bearbeiding av og mestring etter overgrep. Studien baserer seg på en reanalyse av data fra to kvalitative prosjekter; til sammen er 22 intervjuer med overgrepsutsatte inkludert. Vi finner at egne tilbud for overgrepsutsatte med kvalifiserte ansatte oppleves som en symbolsk anerkjennelse av overgrep som erfaring og samfunnsproblem, og at gruppetilbudene ved sentrene fungerer som solidariske fellesskap som bidrar til å redusere stigma og opplevelsen av utenforskap. Slik motvirkes konsekvensene av ugyldiggjøring som en dimensjon ved kjønnsbasert vold gjennom sentrenes virksomhet. Begrepet institusjonell validering har vært nyttig i analysen for å få fram dette som en verdi ved spesialiserte tilbud for overgrepsutsatte. Begrepet kan også gi retning til den videreutviklingen av hjelpetilbud til denne gruppen mer generelt.