Kurspilot for ungdom med flerkulturell oppvekst. «Det viktigste jeg har lært om meg selv er at jeg er god nok, uansett»

Abstract

Det overordnede målet med kurspiloten har vært å lage et ettårig kursopplegg til bruk i skolen som styrker krysskulturell ungdoms identitetsarbeid og skolens arbeid med inkludering av denne kategorien ungdom. Vi har valgt å bruke betegnelsen krysskulturell ungdom og har argumentert for at denne bedre favner de elevene vi snakker om og bedre beskriver det som kjennetegner dem. Ungdommenes identitetsarbeid foregår i et samspill med deres «viktige andre» samt på alle arenaer de ferdes og der de inngår i relasjoner med andre. I kurspiloten har vi identifisert noen arenaer, med sine sosiale fellesskap, som vi anser som særlig betydningsfulle for identitetsutviklingen, både i kraft av den tiden ungdommene tilbringer der og i kraft av styrken og varigheten av de sosiale båndene som etableres og utvikles. Disse er for det første skolen og klassen som en arena der ungdommene tilbringer mye tid i det daglige, og som de investerer mye tid og engasjement i, også utover selve skoledagen. For det andre er familien og foreldrenes sosiale miljø fremdeles viktig for ungdommene. I kurspiloten har vi særlig tenkt inn foreldrene som ungdommenes nærmeste omsorgspersoner. Foreldrene har også en viktig rolle inn mot skolen i samarbeidet om elevenes læring og danning. Kurspilotens grunnmodul, Flexid-kurset for ungdom med krysskulturell bakgrunn, introduserer deltakerne for 12 ulike tema eller kunnskapsområder som til sammen gir mange forskjellige perspektiver på det globale kulturelle mangfoldet og de sosiokulturelle likheter og forskjeller de erfarer i møte med ulike miljøer og andre ungdommer. Ungdommene forteller at de blir slått av hvor intuitivt likt de som krysskulturell ungdom har opplevd slik likhet og forskjellighet fra sine ståsteder i skiftende minoritets- og majoritetsposisjoner. Det ble videre utviklet en modul for ungdommenes klassefellesskap (klassemodulen), for foreldre og foresatte (foreldremodulen) og en kursmodul for ansatte ved skole/fritid (læremodulen). For disse tre andre modulene er hovedmålsettingen først og fremst å formidle den samme konkrete kunnskapen som deltakerne i Flexid-modulen har arbeidet med til medelevene i egen klasse, til foreldrene / andre foresatte og til lærerne / de andre ansatte ved skolen. Det er også et mål at disse gruppene av viktige andre for Flexid-deltakerne skal få utfordret egne forståelser av og holdninger til det kulturelle mangfoldet i vårt eget samfunn og i verden gjennom arbeidet med kunnskapsstoffet på samlingene. Derfor er det også bygget inn noen av de samme oppgavene og arbeidsmåtene i disse modulene som i Flexid-modulen der tanken er å legge til rette for kritisk refleksjon og samtale. De erfaringene som er gjort i gjennomføringen av kurspiloten har ledet oss til den konklusjon at modulene som er utviklet for å støtte opp om Flexid-kurset alle bør sees som en første introduksjon og begynnelse på en mer langsiktig satsing som fortsetter ut over «prosjektåret». Vi har allerede nevnt at det bør være et mål at både kontaktlærere og faglærere over tid får internopplæring eller videreutdanning i interkulturelle pedagogikk. Anbefalinger som kan bidra til å styrke og støtte krysskulturell ungdom i deres identitetsutvikling vil være: • For å få til varige endringer i skolen må opplæringstilbudet inn i et mer langsiktig perspektiv der kurspiloten blir en del av en større kompetanseheving over tid. • En modell der ledelsen av prosjektet ligger til den deltakende skole vil øke utbyttet av opplæringsprogrammet samtidig som det vil kunne sette i gang viktige læringsprosesser blant de ansatte ved skolene. Det vil i tillegg gi ytterligere rom for lokale tilpasninger. • Kontaktlærerne må delta på samlingene for klassemodulen for å kunne bygge videre på den kunnskapen som elevene der får del i, samt videreføre de læringsprosessene som blir satt i gang med de ulike oppgavetypene. • For å styrke skole-hjemsamarbeidet kan personlig kjennskap med foreldrene være betingelse både for at de møter opp, men også for å få til den erfaringsdeling, støtte og kunnskapsformidling som må til for å kunne legge til rette for en utvikling av foreldrerollen i møte med det nye samfunnet. Kontaktlærer må også ha en sentral rolle inn her.