| dc.description.abstract | Doktorgradsavhandlingen undersøker simuleringsbasert utdanning, og effekten gjentakende simulering har på sykepleierstudentens læringsresultater og kompetanse. Avhandlingen er artikkel basert, bestående av to delstudier og en kappe. Kappen presenterer tidligere forskning, teoretiske perspektiver og metodologisk tilnærming til delstudiene. Avhandlingens tre publiserte forskningsartikler presenteres og diskuteres ut fra teoretiske perspektiver, tidligere forskning, begrensninger og mulighetsrom for videre forskning.
Artikkel 1, systematisk litteraturstudie omhandler gjentakende simulering i sykepleierutdanningen. Oversiktsartikkelen presenterer 27 publiserte studier valgt på bakgrunn av inkluderings- og ekskluderingskriterier. Artikkelens primære funn ved gjentakende simulering er tematisk klassifisert; 1) tidsramme, 2) kontekst og antall scenarioer ved hver simuleringsdag, 3) gjentakende simulering relatert til klinisk praksis og 4) studentens læringsresultater. Sekundære funn peker på mangel av randomiserte studier og få studier som kartlegger læring over tid.
Artikkel 2, en longitudinell randomisert kontrollert studie, undersøker sykepleierstudentens læringsresultater, handlingskompetanse og selvsikkerhet, fra deltakelse i gjentakende simulering. Simulering er gjennomført i fire studieemner i et treårig bachelorstudium, der studenten er aktiv deltaker i doble (intervensjonsgruppe) eller enkle (kontrollgruppe) scenarioer hver simuleringsdag. Kvantitative data er samlet inn ved baseline og etter hvert studieår. Dataene er analysert ved bruk av ANCOVA og lineære blandet effekt modeller der gjennomsnitt av handlingskompetanse og selvsikkerhet ved slutten av tredje studieår, er justert for kovariater (baseline). Gjennom hele studietiden rapporterer deltakerne å ha en fleksibel handlingskompetanse. Dataene viser ingen signifikant forskjell i handlingskompetanse mellom gruppene. Studentenes selvsikkerhet øker signifikant over tid, uavhengig av gruppetilhørighet.
Artikkel 3 analyserer data fra longitudinell randomisert kontrollert studie. Prediktive faktorer for tredjeårsstudenters selvsikkerhet etter simuleringsdeltakelse, med doble eller enkle scenarioer, er undersøkt. Prediktive faktorer, bakgrunnsvariabler og selvsikkerhet, målt ved baseline, er sammenholdt med selvsikkerhet ved slutten av tredje studieår. Analysene viser ingen signifikant interaksjonseffekt mellom prediktive faktorer og selvsikkerhet. Studentens foretrukne læringsmodus er også analysert, der flertallet av studentene foretrekker konkret tilnærming til læring og refleksjon sammen med andre.
Avhandlingens hovedbidrag er økt kunnskap om gjentakende simulering og hvordan læringsmetoden påvirker sykepleierstudentens kompetanse. Avhandlingen presenterer en modell som synliggjør hvordan gjentakende simulering som pedagogisk metode binder sammen utdanningsinstitusjonens mål, med studentens kompetanseutvikling gjennom læringsresultater. Gjentakende simulering har positiv effekt på studentens kompetanse, og er utført over varierende tidsrammer, fra uker, måneder, semester og år. Longitudinelle studier i utdanningsforskning er utfordrende, da deltakere faller fra og intervensjoner ikke er obligatorisk. Flere pedagogiske intervensjoner påvirker tredjeårsstudentenes sluttkompetanse, gjentakende simulering er en av strategiene. Ved innføring av gjentakende simulering i hele bachelorstudiet får studenten sammen med andre, utviklet kompetanse som samsvarer med helsevesenets krav og forventninger til utøvelse av faglig forsvarlig sykepleie, som kan bidra til å ivareta pasientsikkerheten. | en_US |
