| dc.description.abstract | Gode kunnskaper i fysiologi og andre naturvitenskapelige emner er av betydning for sykepleieres utøvelse av kompetente sykepleie. Innen sykepleierutdanningen ser man læringsutfordringer og utfordringer knyttet til sykepleierstudenters manglende faglige trygghet i slike emner og manglende kunnskap etter endt utdanning. Formålet med studien var å utforske og få kunnskap om hvordan bruk av digitale verktøy kan tilrettelegge for aktiv læring i fysiologi, og å foreslå et undervisningsdesign som støtter sykepleierstudenters læring i fysiologi. Det overordnede forskningsspørsmålet i avhandlingen er: Hvordan erfarer sykepleierstudenter omvendt undervisning i læringsprosessene? Dette har jeg utforsket ved å benytte forskningstilnærmingen designbasert forskning og kvalitative metoder. Utvalget besto av sykepleierstudenter i første året på bachelorstudiet ved en norsk utdanningsinstitusjon, og dataene er samlet gjennom fokusgruppeintervjuer og individuelle skriftlige refleksjonsnotater. Aktivitetsteori er brukt som analyseverktøy, og dataene er videre tolket gjennom en hermeneutisk tilnærming og i lys av et sosialkonstruktivistisk og sosiokulturelt syn på læring.
Funn i studien viser at en del sykepleierstudenter setter pris på aktiv læring og studentstyrt undervisning, mens andre har preferanser for mer lærerstyrt og tradisjonell undervisning. Flere spenninger ble identifisert i studentenes aktivitetssystem: mellom tidsrammen studentene mener trengs for å lære fysiologi, og den tiden skolen har avsatt til emnet, mellom studentenes forventninger til undervisningen og undervisningsdesignet, og mellom studentenes erfaringer med selvstendig læring utenfor campus og hyppigheten av møter med læreren på campus. Introduksjonen av omvendt undervisning skapte spenninger fordi studentenes forventninger og normer ble utfordret av den nye arbeidsdelingen mellom studenter og lærer og bruken av nye redskaper, samt av deres erfaringer av fellesskapet under interaktive aktiviteter i et utfordrende emne. I tillegg var det spenninger mellom studentenes forventninger om hva som var målet, og det beskrevne læringsutbyttet i fysiologi. Funn viser at flere sykepleierstudenter erfarer at asynkron digital undervisning via læringsplattformen og andre læringsressurser støtter deres forberedelser til læringsaktiviteter på campus, mens få benytter diskusjonsfora eller deltar i synkrone digitale veiledninger med hele klassen samlet. Pedagogisk bruk av digitale verktøy i klassen kan legge til rette for et trygt læringsmiljø, og flere setter pris på bruken av slike verktøy under læringsaktiviteter på campus. Flere sykepleierstudenter som strever med aktiv læring, foretrekker at digitale verktøy brukes i klassen med læreren til stede, fremfor utenfor, hvor de ikke får respons og oppklaringer i klassen før senere på dagen eller dagen etter.
I lys av funnene i studien og gjennomgang av relevant forskningslitteratur i avhandlingen, og etter bruk av avhandlingens ulike teoretiske perspektiver for å få en forståelse av hvordan undervisningsdesign kan støtte læring, foreslår jeg tre mulige designprinsipper. I designprinsippene fremheves betydningen av at studentene etablerer et kunnskapsfundament for å delta i aktiviteter, interagere med medstudenter og lærer, erfare en viss grad av faglig trygghet og mestringserfaringer, og erfaring av trygghet til å delta i interaktive aktiviteter og lære gjennom interaksjon. Videre fremheves betydningen av at studentene erfarer samstemthet mellom mål, læringsaktiviteter og eksamen, slik at de erfarer at undervisningsdesignet støtter deres læringsprosess og måloppnåelse. Funn viser at en del av sykepleierstudentene har det å kunne svare på eksamensspørsmål som mål, og legger derfor mest vekt på å huske og memorer fakta. Dette tyder på at tilnærmingen deres til læring i fysiologi er overflatelæring. Andre brukte læringsutbyttet som mål, og det er indikasjoner på at de var mest opptatt av å forstå. Studentene beskrev fysiologi som et modningsfag hvor de over tid så sammenhenger mellom ulike organsystemer. Dette tyder på en tilnærming til læring som er mer rettet mot dybdelæring.
Dybdelæring innebærer å forstå hvordan kunnskap kan brukes i en større faglig sammenheng. Studenter som ser relevansen av det de lærer, enten for egen interesse eller for yrkesutøvelsen, kan være mer motivert for å gjøre en studieinnsats. En utfordring for utdanningen er at sykepleierstudentene kan streve med å se hvilken relevans naturvitenskapelig kunnskap har for senere emner i studiet, inkludert praktiske emner, og for fremtidig profesjonsutøvelse.
Avhandlingen bidrar med kunnskap om hvordan det kan legges til rette for aktiv læring gjennom bruk av digitale verktøy, og hvordan integrert bruk av digitale verktøy i undervisningsdesign kan støtte studentenes læringsprosesser. Kunnskap om de fordelene og utfordringene digitale muligheter kan gi, er aktualisert gjennom digitaliseringsstrategien for høyere utdanning. Videre er bruk av digitale verktøy aktualisert gjennom et ønske om mer desentralisert utdanning, økt oppmerksomhet på klimaendringer og miljøutfordringer samt smitteverntiltak under covid-19. Flere nåværende og fremtidige studenter fått tilbud om synkron digital undervisning for å legge til rette for at studenter og lærer sjeldnere møtes fysisk, og gjennom campusutvikling har flere institusjoner fått tilgang til aktive læringsrom. Disse mulighetene kan integreres i designprinsippene, siden det kan være behov for at læreren er til stede i sanntid, og at læringsaktiviteter gjennomføres i mindre enheter. Videre er det behov for å fremme studentenes læringsorientering og evne til selvstendig læring og å bruke et balansert utvalg av studentoppgaver med ulik vanskelighetsgrad.
Paper I: Bingen, H. M., Tveit, B., Krumsvik, R. & Steindal, S. A. (2019). Nursing students’ experiences with the use of a student response system when learning physiology. Nordic Journal of Digital Literacy, 14 (1-2), 37-53. https://doi.org/10.18261/issn.1891-943x-2019-01-02-04
Paper II: Bingen, H. M., Steindal, S. A., Krumsvik, R. & Tveit, B. (2019). Nursing students studying physiology within a flipped classroom, self-regulation and off-campus activities. Nurse Education in Practice, 35, 55-62. https://doi.org/10.1016/j.nepr.2019.01.004
Paper III: Bingen, H. M., Steindal, S. A., Krumsvik, R. & Tveit, B. (2020). Studying physiology within a flipped classroom – The importance of on-campus activities for nursing students’ experiences of mastery. Journal of Clinical Nursing, 29 (15-16), 2907-2917. https://doi.org/10.1111/jocn.15308 | en_US |
