| dc.description.abstract | Bakgrunn: Kroniske sykdommer gir en gradvis funksjonssvikt, mens ulykker raskt kan endre en persons egenomsorgsevne. Mange sliter med å finne mening i slike situasjoner, og mangel på mestring kan føre til nedstemthet og usikkerhet om fremtiden. Hensikten med denne studien var å vurdere om sykepleiestudenter inkluderer pasientens «åndelige og filosofiske områder», et begrep som brukes i pensumlitteraturen om utforming av rehabiliteringsplaner.
Metode: Vi benyttet både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Materialet besto av 66 eksamensbesvarelser i sykepleie levert elektronisk i 2013, med temaet «Mestring og rehabilitering i hjemmetjenesten».
Resultat: Omtrent halvparten av pasientene var 80 år eller eldre. Funksjonsnedsettelse etter brudd var den hyppigste årsaken til valg av rehabiliteringskasus. 42 % av studentene hadde inkludert viktighetsområdet: åndelig/filosofisk. Få omtalte dette nærmere. Eldre ble ikke oftere vurdert til å ha åndelige/filosofiske behov enn yngre. Tekstanalysen ga tre hovedtema: savn av åndelig fellesskap, angst og depresjon, samt manglende kontinuitet og helhetlig oppfølging.
Konklusjon: Studentene beskrev meget bra den fysiske rehabiliteringen. De relaterte ikke pasientenes angst og uro for fremtiden til åndelige/filosofiske spørsmål. Funnene innebærer behov for samhandling mellom høyskole, praksisfelt, religiøse og ideelle organisasjoner for å kunne ivareta en helhetlig omsorg. | nb_NO |
