| dc.description.abstract | Dette er en kvalitativ studie om minoritetsforeldres opplevelse av å bruke tolk i gruppeterapi som et barnevernstiltak. Min problemstilling har vært følgende: Hva er minoritetsforeldres opplevelse av gruppeterapi med tolk? Studien søker å svare på følgende forskningsspørsmål: (1) Hvordan opplever foreldrene at bruk av tolk påvirker kommunikasjonen under gruppeterapi? (2) Hvilke erfaringer har foreldrene med hva som kan bidra til gode tolkeopplevelser?
Som datagrunnlag for studien har jeg intervjuet fire deltakere i De utrolige årene (DUÅ) sin gruppe for minoritetsforeldre der tolk benyttes. Deltakerne har gjennomført semistrukturerte intervjuer som grunnlag for studiet. Tematisk analyse har blitt benyttet som inspirasjon til studiens analysemetode. Følgende tre hovedtema ble adressert: 1) Tolkens betydning for gruppedeltakerne. (2) Tolkingens innvirkning på gruppeforløpet. (3) Informantenes erfaring av hva som fasiliteter gode tolkeopplevelser.
I studien var informantene tydelig på viktigheten av å bruke tolk, også når de behersker norsk til dagligtale. Tolken var med på å trygge informantene og sikret at de fikk tilstrekkelig og rett informasjon. De fikk også større mulighet til å formidle egne erfaringer. Det fremkom imidlertid at disse faktorene var avhengig av tolkenes ferdigheter. En underliggende faktor som også trygget informantene, var tolkens taushetsplikt.
Studien har en systemisk tilnærming der studiens empiriske materiale og relevant teori blir diskutert, sammen med tidligere forskning omkring bruk av tolk. Makt får en sentral plass i diskusjonen. Studien viser en klar opplevelse av at tolkingen påvirket kommunikasjonen i gruppeforløpet. Tolkingen tar tid og kan føre til passivitet blant gruppedeltakerne. Det fremkom også at tolking av flere språk samtidig kan skape uro i rommet. Erfaringene av hva som fasiliterer gode tolkeopplevelser var sammensatt av bidrag fra dem selv, tolkene og gruppelederne. | en_US |
