| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om hvordan russiske mødre opplever sitt foreldreskap i Norge. Studien retter fokus på forestillinger om god barndom og foreldreskap som aktualiseres i møte med majoritetens syn og normer. Problemstilling som jeg tar sikte på å svare på i denne masteroppgaven er Hvordan beskriver russiske mødre sitt foreldreskap i Norge? For å svare på problemstillingen bruker jeg kvalitativ forskningsmetode. Jeg har intervjuet tre russiske mødre med barn mellom to og atten år. Intervjuene foregikk på russisk og analysemateriale ble så oversatt til norsk av meg. For å analysere datamateriale brukte jeg metoden systematisk tekstkondensering utviklet av Giorgis og modifisert av Kirsti Malterud (2013).
Blant studiens funn er det foreldreskapet som er beskrevet som en prosess preget av læring og forandring. Informantene fremhever syn på foreldreskapet som er preget av ansvar for barnets utvikling og utforming. Et annet resultat er at konteksten og omgivelser er en del av foreldreskapet, noe som gjør at krysskulturelt foreldreskap fremstår som både en ressurs og en utfordring.
Resultatene i studien peker mot aktuelle diskurser knyttet til forståelse av barndom og foreldrerollen, og kan gi inspirasjon til refleksjoner om kontekstuelle faktorer for foreldreskapet og rollen som offentlige instanser spiller i disse forestillinger. Jeg har brukt systemteoretiske begreper i kombinasjon med utviklingspsykologiske teorier og modeller for å drøfte studiets funn. Begreper fra sosiologi, migrasjonsstudier og kulturpsykologi har blitt anvendt for å diskutere syn på barn og foreldreskapet i en krysskulturell kontekst. Det systemiske perspektivet på foreldreskapet i en krysskulturell kontekst kan være en nyttig redskap i profesjonelle praksiser som er rettet mot arbeid med familier. | en_US |
