Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFathia Kalif Gele, Fathia Kalif
dc.date.accessioned2021-09-08T08:16:10Z
dc.date.available2021-09-08T08:16:10Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2774536
dc.description.abstractDenne oppgaven er en kvalitativ studie som undersøker hvordan somaliske foreldre opplever og erfarer sitt foreldresamarbeid etter skilsmisse i Norge. For å belyse dette temaet har jeg formulert forskingsspørsmålet slik: Hva er somaliske foreldres opplevelse av sitt samarbeid rundt barneoppdragelsen etter skilsmissen? Hensikten med studien er å bidra til å øke kunnskapen om gruppens forståelse av og erfaring med tematikken. Jeg har intervjuet seks skilte somaliske foreldre med varierende botid i Norge. Det teoretiske grunnlaget for studien er transnasjonal teori, systemteori og narrativ teori samt sosialkonstruksjonisme og makt. For å analysere datamaterialet har jeg brukt fortolkende fenomenologisk analyse (IPA). Resultatene mine viser at på grunn av migrasjonen til Norge, gjennomgår somaliske familier et kultursjokk. Rollene i familien forandrer seg etter migrasjonen; de opplever tap av storfamiliens hjelp til å oppdra barn, og relasjonene de hadde med sin familie og nettverk, er borte. Studien bekrefter tidligere forskning som beskriver at samlivsbrudd er vanlig blant somaliere i Norge (Engebrigtsen & Fuglerud, 2009), og informantene opplever at mange barn med somalisk bakgrunn bor hos én aleneforelder. I tillegg beskriver de at faktorer som manglende forståelse for det norske barneoppdragelsessystemet og fravær av sosial støtte har bidratt til å øke foreldrekonflikten. Funnene viser også at informantene er bekymret for at konflikten mellom foreldrene etter skilsmissen vil påvirke barnas adferd. Selv nevnte de eksempler på tenåringer med somalisk bakgrunn i Oslo som er involvert i kriminalitet og narkotika, og påpeker at denne utviklingen av barna kan ha blitt påvirket av foreldres konflikter. Konklusjonen er at det er få som bruker mekling og andre tilgjengelige tjenester i forbindelse med foreldrekonflikter og barnefordelingssaker. Dermed er det mange familier som kunne hatt nytte av hjelp, men som ikke søker denne hjelpen. Det etterlyses flere mennesker med kulturell kompetanse som kan tilby tilpassede tjenester til somaliske familier for å finne en bedre måte å samarbeide på når det gjelder barna. Systemet kan ofte komplisere konflikten mellom paret etter samlivsbrudd, noe som også vil påvirke barneoppdragelsen etter skilsmisse i Norgeen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherVID vitenskapelige høgskole. Osloen_US
dc.subjectfamilieterapien_US
dc.subjectsomaliske foreldreen_US
dc.subjectskilsmisseen_US
dc.subjectsamarbeiden_US
dc.subjectbarneoppdragelseen_US
dc.subjectforeldresamarbeiden_US
dc.subjectsamlivsbrudden_US
dc.titleHva er somaliske foreldres opplevelse av sitt samarbeid rundt barneoppdragelsen etter skilsmissen? Hvordan påvirker skilsmissen somaliske foreldres samarbeid generelt og barneoppdragelsen spesielt?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber71en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel