| dc.description.abstract | Formål med undersøkelsen er å utforske diskurser knyttet til normativ kunnskap i familievernet, og se på hvordan de rådende diskursene påvirker praksis i terapirommet.
Systemisk familieterapi hviler på en kunnskapsplattform der sirkularitet, nøytralitet og terapeuten som ikke-ekspert er dominerende (Jones, 1996; Rosten, Øverli & Gundersen, 20). I NOU 2019:19 fremkommer det at voldsproblematikk er til stede hos mange familier som søker hjelp i familievernet. Jeg ønsker å se på hvilke diskurser knyttet til normativ kunnskap som rommes innenfor rammer av systemisk familieterapi.
Studien følger Foucault-inspirert diskursanalyse (FDA)
Fire systemiske familieterapeuter med sitt daglige virke i familievernet ble intervjuet. Semi strukturert intervjuguide ble brukt, med fokus på spørsmål knyttet til ikke-ekspert rolle, nøytralitet, terapeutisk relasjon og det å ta stilling / gi råd i terapirommet.
Informantene har sin faglige forankring i postmodernistisk tenkning og sosialkonstruksjonisme. De ser seg selv som ikke-eksperter på hvordan andre mennesker skal leve sine liv. Kunnskap sees som konstruert gjennom språket, og oppstår i møte mellom mennesker.
Relasjon til klientene er viktig, informantene strekker seg langt for å etablere og ivareta denne. Metoder og modeller kommer i andre rekke, informantene er opptatt av egen alder og erfaring som nøkkelfaktor knyttet til det å være en god terapeut.
Informantene ønsker å bidra til å beskytte enkeltindivider mot vold og krenkelser. De tar stilling og snakker innenfor en normativ diskurs når det fremkommer informasjon om vold. Den sirkulære tenkningen opprettholdes i varierende grad, informantene opplever at det kan være vanskelig å ta stilling når det kommer til vold.
Resultat knyttet til det å gi råd spriker i et kontinuum der ytterpunktene er å ikke ville være en slik terapeut som gir råd, til å erkjenne at råd er en del av det en gjør, hele tiden.
Det postmoderne paradigmet og sosialkontruksjonismen som epistemologi blir utfordret i møte med normativ kunnskap. Terapeutisk relasjon, sirkularitet og det å være ikke-ekspert V blir satt i spill, balansegangen mellom det det deskriptive og det normative oppleves som krevende for terapeutene.
Vold er et relativt lite utforsket tema i systemisk familieterapi (Dell 1989, NOU, 2019:20). Sett i lys av den høye representasjonen av familier som lever med vold, mener jeg at temaet har relevans. Er det slik at systemisk tenkning og sosialkonstruksjonismen står støtt alene, eller bør fagfeltet åpnes for andre paradigmer innenfor familievernet når det kommer til normativ kunnskap? | en_US |
