Hvorfor er det viktig for den lokale kirke å bruke samskaping og sosial innovasjon som arbeidsform? Hvordan kan samskaping og sosial innovasjon begrunnes ut fra en diakonifaglig refleksjon?

Abstract

Denne masteroppgaven i diakoni har samskaping og sosial innovasjon som tema og blir presentert ut fra diakoniens tverrfaglige tilnærming. Forskning på samskaping og sosial innovasjon i offentlig sektor har internasjonal bakgrunn. Det har kommet mer og mer inn i norske kommuners velferd, både med teori og praksis siden den spede begynnelse fra rundt 2010. Det er snakk om å benytte et handlingsrom mellom det offentlige og sivilsamfunnet. Diakoni og velferdsarbeid overlapper hverandre. For å gi diakonale utfordringer gode løsninger, kan teorier om samskaping og sosial innovasjon gi metodiske og pedagogiske innspill. Denne studien har to grunnleggende spørsmål: Hvorfor er det viktig for den lokale kirke å bruke samskaping og sosial innovasjon som arbeidsform? Hvordan kan samskaping og sosial innovasjon begrunnes ut fra en diakonifaglig refleksjon? Oppgaven hviler på to teori-deler. Den første omhandler samskaping og sosial innovasjon. Den andre er relatert til moderne diakoni, som samtidig har en forankring i diakoniens rammer. Vitenskapens kritiske blikk er forsøkt ivaretatt i møte med tematikken diakonalt arbeid med samskaping og sosial innovasjon inn i diakonal setting. Samskaping og sosial innovasjon er allerede en del av arbeidsmetodene innen diakonien i Den norske kirke. Denne studien ser på pros et cons for samskaping og sosial innovasjon inn i diakonalt arbeid ut fra ulike innfallsvinkler. Den viser også eksempler på samarbeid som ikke kan sies å være samskaping, for det er nemlig et poeng her: Samskaping og sosial innovasjon handler om samarbeid, men ikke alt samarbeid er samskaping. Ei heller er all samskaping sosial innovasjon.