Monsteret Judas: Papias' beskrivelse av Judas' død

Abstract

Det finnes en håndfull tekstfragmenter bevart av skriftene til kirkefaderen Papias (ca. 60–130). Fembindsverket han skal ha skrevet, Utlegning av Herrens evangelium (Λογίων Κυριακῶν Ἐξήγησις), er gått tapt,1 men det finnes Papias-sitater bevart i andre tidligkristne tekster. Mye av den faglige interessen rundt Papias dreier seg om uttalelser som kan kaste lys over de synoptiske evangelienes tilblivelse og rekkefølge. 2 Denne artikkelen har et helt annet fokus. Jeg vil analysere et tekstfragment som beskriver Judas Iskariots skjebne etter forrådelsen og som ender med hans død.3 Det er særlig Papias’ retoriske konstruksjon av Judas’ kropp jeg er interessert i. Jeg vil vise at i beskrivelsen av Judas’ sykdom, lidelse og død samvirker antikke forestillinger om kjønn (mannlig versus kvinnelig) og funksjonsevne (syk/funksjonssvekket versus funksjonsfrisk) og at beskyldninger om femininitet og sykdom kunne brukes som retoriske grep for å svekke en persons integritet. I denne teksten brukes femininitet og manglende funksjonsevne som merkelapper for å si noe om Judas’ moralske forfall. Jeg vil også peke på hvordan Papias’ beskrivelse konstruerer et monster og søke å forstå hva slags funksjon en slik monsterskikkelse kunne ha.