Resonans på nådens frekvens: Luthersk antropologi som sjelesørgerisk utgangspunkt

Abstract

Luther er blitt kritisert for å ha en svært negativ antropologi, samtidig som han utfoldet en rik sjelesørgerisk praksis. Sammenhengen er at han fokuserer benådningens diskontinuitet og ordets makt svært sterkt. Troens gudsrelasjon er derfor etter Luthers oppfatning gitt av Gud. Det åpner for å at livet kan rettes fullt og helt mot nestens behov. Luther er derfor i sin sjelesorg opptatt av å få mennesker til å rette sin oppmerksomhet mot Kristus som gudsforholdets fundament, og mot verden som det sted en møter Gud som giver av alle gode gaver, for at en skal kunne bruke livet i tjeneste for sin neste.