Medvirkning i skolen – en studie av elever med kognitive og kommunikative funksjonsnedsettelser sine erfaringer med medvirkning i egen skolehverdag

Abstract

Denne studien utforsker elever med kognitive og kommunikative funksjonsnedsettelser sine erfaringer med medvirkning i egen skolehverdag. Målet med studien er at en elevenes erfaringer kan bidra til innsikt i muligheter og utfordringer for denne elevgruppen i skolen. Problemstillingen er: «Hvilke erfaringer har elever med kognitive og kommunikative funksjonsnedsettelser i 6.-10. klasse knyttet til medvirkning i egen skolehverdag?» For å svare på problemstillingen brukes kvalitativ metode. Studiens empiriske grunnlag er semistrukturerte intervju med fem elever. En fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming er brukt i studien. I analysen er det brukt tematisk analyse og hovedtemaene ble identifisert: «Å trives på skolen», «Å være ute av klasserommet kan oppleves ulikt», «Vi må følge reglene, men ønsker å bli hørt» og «Å ha det vanskelig på skolen». Resultatene i studien viser at elevene opplever at det å samtale med lærer, få støtte fra medelever, motta støtte av personalet ved skolen i undervisning, ha attraktive arbeidsmetoder og fag som leder til at en kan være aktiv og bevege kroppen, gir dem trivsel og muligheter til å oppfylle rettigheter. Medvirkningsprosessene leder til at elevene opplever økt motivasjon, mestring og trivsel. De får grunnleggende behov innen autonomi, kompetanse og tilhørighet dekket. Funnene viser også store variasjoner innen elevenes erfaringer. Det er variasjon rundt utenforskap og grad av medvirkning, noe som bekrefter tidligere rapporterte funn; at det er tilfeldig om elevene får oppfylt rettigheter eller ikke. Elever i studien opplever å bli segregert fra fellesskapet uten mulighet til å fortelle hva de egentlig ønsker. De opplever et pedagogisk utenforskap. Graden av manglende støtte og få medvirkningsmuligheter leder til skolevegring og lav deltakelse i læringssituasjoner. Det avdekkes at politiske intensjoner ikke innfris og at dette kan lede til at eldre barn ikke får medvirke på lik linje som sine medelever, da modenhet skal spille inn i om barnet får ta avgjørelser eller ikke. Selv om alle elevers aktive medborgerskap løftes frem i Kunnskapsløftet (2020) peker studien i en retning av at ikke alle elever har tilgang på fellesskapet og er likestilte.