| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg hvordan ungdommer med kort botid i Norge har opplevd det å gå i en innføringsskole for å lære språk og deretter bli overført til en ordinær ungdomsskole. Hvordan mestrer de overgangen, hvordan opplever de å forholde seg til nye kulturer og hvordan er skolehverdagen? Gjennom kvalitative intervjuer av åtte ungdommer som er migranter og med kort botid i Norge i Stavangerregionen, har jeg blitt kjent med deres opplevelser av hvordan de blir møtt av skolen og klassekamerater. Jeg har lært noe om hvilke faktorer som påvirker deres inkludering. Utgangspunktet for denne studien var diskusjonen rundt fordelene og ulempene ved å gå i et innføringstilbud. Etter å ha jobbet i flere år med ungdommer med kort botid i Norge, både som lærer og veileder, har jeg kjent på et behov på å få fram elevenes stemme om hvordan de opplever å bli tatt imot og hvordan det føles å ha en forberedelse til den ordinære norske skolen. Jeg har lest mye om integrering og inkludering i skolen, ut ifra lærerens perspektiv. Denne analysen er ikke representativ, fordi det er åtte ulike stemmer, åtte ulike bakgrunner, og åtte ulike opplevelser. Men jeg har fått gå i dybden på elevenes sine erfaringer og også funnet noen fellestrekk gjennom arbeidet med prosjektet.
Et funn i denne studien er at bakgrunnen for hvordan deltagerne i studien kom til Norge er en
viktig faktor for hvor integrert de følte seg, og hvor raskt de ble integrert. Hver og en av dem
ønsker å bli ferdig med videregående for å få en jobb og bidra i det samfunnet de bor i. Flere
snakket om frihet, det ble nevnt som noe av det mest positive med Norge, det å være et fritt
menneske med mulighet til å gå på skole og få en framtid. En annen ting som kom frem var at
det ikke var lett for dem å komme i kontakt med lokale ungdommer, hvis man ikke drev på med en sportsaktivitet. Elevene fortalte om deres egen bakgrunn, før de ble flyktninger.
Ungdommene uttrykte et ønske om å ikke bli generalisert fordi deres bakgrunner er så forskjellige, og de kom til Norge med ulike utgangspunkt. De etterlyste møteplasser hvor de
kunne bli kjent med norsk ungdom. Et annet funn i studien var at språket var en viktig faktor for integreringen. Noen av elevene følte at de ikke ønsket å kommunisere på grunn av liten språkforståelse. Gradvis ønsket de å bruke språket, selv om språknivået deres i norsk ikke var på det samme nivået som de andre ungdommene. Gjennom innføringstilbudet fikk de muligheten til å forberede seg til den ordinære skolen. På innføringsskolen fikk de språkopplæring, men også fagopplæring, for å ha kjennskap til fagene i den norske skolen. Elevene gledet seg til å begynne på sin nærskole, fordi de kjente det på kroppen, at innføringsskolen var som en ventestasjon som de måtte klare å komme seg igjennom for å gå videre i livet. Ved å begynne på den ordinære skolen, på deres nærskoler, kunne den ordinære hverdagen begynne. | en_US |
