«Heiagjeng er kjærlighet». Hva beskriver voldsutsatte kvinner i terapi som virksomme faktorer i sin livssituasjon

Abstract

I denne studien har jeg ønsket å belyse livssituasjonen til voldsutsatte kvinner som har opplevd vold i parforholdet. Jeg formulerte denne problemstillingen: «Hva beskriver kvinner i terapi som virksomme faktorer i sin livssituasjon». For å søke å svare på denne problemstillingen har jeg foretatt en kvalitativ undersøkelse der jeg har intervjuet 5 kvinner som alle har hatt et individuelt terapitilbud ved et familievernkontor. Alle kvinnene som ble intervjuet skulle ha brutt med partner på intervjutidspunktet. Kvinnene ble rekruttert gjennom ulike familievernkontor. Datamaterialet har blitt analysert ved bruk av fortolkende fenomenologisk analyse (IPA). Kvinnene i studien fortalte om viktigheten av å bli trodd for de voldserfaringer de hadde opplevd. Mange av informantene opplevde at det var deres skyld og fikk snudd dette i samtaler ved familievernkontoret der de fikk nye ord og begreper som gav ny forståelse. Da kvinnene ikke lenger så seg selv som skyldig, kunne de få tilgang til en ny side ved seg selv. Det handlet om at de kunne se seg selv som sterke som hadde overlevd og kommet ut av forholdet. Kvinnene vektla videre relasjonenes betydning til terapeutene. Det ble særlig viktig å bli møtt med engasjement, forståelse og varme. Betydningen av ha et tilbud over tid var vesentlig, da kvinnene etter bruddet opplevde livssituasjonen vel så utfordrende som før bruddet, i relasjonen til ekspartner. For mange utspilte dette seg i samarbeidet om felles barn. Flere hadde nytte av ulike trygghetstiltak som voldsalarm eller at ekspartner hadde besøksforbud. Disse tiltakene ble også en stadig påminner om at de fortsatt var offer for vold. De ønsket seg at sikkerhetstiltakene i større grad ble innrettet mot utøver som de også mente var mer rettferdig. Kvinnene så nytten av ulike hjelp og bistand fra det uformelle nettverket. De brukte familien til praktisk bistand og venner for samtaler og støtte. Studien viser at en nettverksorientert tilnærming i møte med voldsutsatte kvinner bør få mer oppmerksomhet.