"Vi er tre når vi er to" Ansvar og rettferdighet i Emmanuel Levinas' filosofi

Abstract

I sosialt arbeid har Emmanuel Levinas’ filosofi inspirert diskusjoner om profesjonsetiske problemstillinger. Levinas’ ansvarstenkning er blitt sett på som bidrag til refleksjoner om medmenneskelighetens plass i sosialfaglig praksis. Men den har også fått kritikk for å ignorere spenningsforholdet mellom ansvaret for den nære andre og rettferdighet for alle. Artikkelen prøver å vise hvordan ’det etiske’ i Levinas’ filosofi kan forstås som primært en beskrivelse av mulighetsbetingelsene for menneskets menneskelighet. I den sosiale relasjonen blir subjektet til i møte med en ureduserbar forskjell. Ved den Andres absolutte forskjellighet kommer ansvaret for den unike ene til meg forut for valg og handling. Samtidig er det nettopp denne forskjellen som innsetter meg i samfunnet hvor det kreves rettferdighet for alle. I forholdet mellom subjektet og den umiddelbare andre personen er forholdet til enhver tredje person allerede uløselig innvevd. Derved fremstår ansvar og rettferdighet ikke som motsetninger, men som intimt forbundet med hverandre.