Fosterhjemsplassering i slekt og nettverk. En fenomenologisk – hermeneutisk undersøkelse av hva barnevernsansatte beskriver som avgjørende når barn plasseres i slekt- og nettverkshjem

Abstract

Denne studien belyser hva barnevernsansatte mener er viktig når de beslutter å plassere barn i slekt- og nettverksfosterhjem. Problemstillingen var: Hva beskriver barnevernsansatte som avgjørende for deres beslutning om å plassere barn i slekt og nettverkshjem? Kvalitative semistrukturerte intervju med fem barnevernsansatte fra ulike barnevernskontor ble gjennomført. Ved bruk av fortolkende fenomenologisk analyse ble tre hovedfunn og seks underfunn identifisert. Hovedfunnene er at grundige godkjenningsprosesser før plassering er viktig. Tett oppfølging av fosterhjemmene er avgjørende for en vellykket plassering. Slekt- og nettverkshjem har et sterkere engasjement enn nøytrale hjem. Underfunnene er at de berørtes stemme er viktig. Hasteflyttinger er godt egnet for plassering i slekt og nettverk og terskelen for hva som er godt nok senkes. Barnevernansattes erfaring er avgjørende og oppfølgingen er bedre enn den hadde vært tidligere. Samarbeid, tillit og lojalitet er av betydning for om barneverntjenesten vurderer plasseringen som god. Studien viser at det er komplekse vurderinger som ligger til grunn for plassering i slekt og nettverk. Dersom barnevernsansatte hadde hatt bedre tid, kunne flere barn blitt plassert i fosterhjem i slekt og nettverk. Hasteflyttinger er godt egnet, men overgangen fra en kortidsplassering til en langvarig fosterhjemsplassering kan være komplisert. Slekt- og nettverkshjem kan ha vanskeligheter med å innrømme at oppgaven er for krevende og barnet kan bli boende for lenge.