«Du kan lede hesten til vannet, men du kan ikke tvinge den til å drikke». En kvalitativ studie av terapeuters erfaringer med tverrfaglige samarbeidsmøter som omhandler bekymringsfullt fravær i skolen

Abstract

Barn og unge med skolefravær syntes å være økende. Det er mer krav til prestasjon. De blir vurdert og normert helt i fra barnehagen. Kravene virker uoverkommelig for noen. Det forskes stadig på fenomenet og årsakssammenhenger. Det som er forsket noe mindre på er terapeuters erfaring med deltakelse i tverrfaglig samarbeid omkring saker som omhandler barn og ungdommers fravær fra skole. Dette er også problemstillingen for denne studien. Hvordan beskriver terapeuter i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten sine erfaringer med tverrfaglige samarbeidsmøter i saker om bekymringsfullt fravær fra skolen. Utvalget i studien bestod av seks terapeuter som alle har jobbet i eller deltar aktivt i tverrfaglig samarbeid som omhandler skolefravær. Dataene ble samlet inn gjennom kvalitative intervjuer og ble analysert med bruk av en tverrgående analyse inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering og endte opp med følgene funn (1) Deltakelse. Å lytte til de det gjelder, (2) Tverrfaglig samarbeid må følge ungdommens prosess, (3) Holdninger og kultur som grunnlag for samarbeid. Denne studien viste at det å snakke med istedenfor til, er viktige erfaringer terapeutene har gjort seg. Terapeutenes beskrivelser av deltakelse og holdningsskapende arbeid, samt tålmodighet til å stå i samarbeidet ble løftet frem som noe essensielt. Fagfolk må ha tålmodighet til å følge ungdommens prosess uten å bli for opptatt av lovverk og prosedyrer. Helhetstenking fremfor fragmentert samarbeid.