| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en del av en erfaringsbasert master i interkulturelt arbeid (MIKA) ved VID vitenskapelig høgskole i Stavanger. Tema for oppgaven er knyttet til interkulturell kompetanse med hovedfokus på lærerprofesjonens mål om å sikre et inkluderende og produktivt læringsmiljø for et kulturelt elevmangfold. I tråd med fagplanen i MIKA bygger tilnærmingen til interkulturell kompetanse på den hermeneutiske filosofien som oppstod i kjølvannet av Hans-Georg Gadamers arbeider om den hermeneutiske sirkel, forforståelsens betydning for kunnskapsproduksjon og muligheten for forskjellige ståsteders horisontsammensmelting. Oppgaven har belyst hvilken ressurs flerspråklige og flerkulturelle lærere har om interkulturell kompetanse som viktige ressurser som bør komme lærere og skoleledere i den norske skolen til gode.
Valg av forskningsspørsmål bygger på egen erfaring som lærer både i grunnskolen og i lærerutdanningen, og på det faktum at alle lærere trenger interkulturell kompetanse for å kunne håndtere det flerkulturelle elevmangfoldet i dagens skole, i tillegg til at elevene skal utvikle en slik kompetanse (Østberg, 2017:19). Det har også bakgrunn i Kunnskapsdepartementet sin strategiplan, «Likeverdighet i praksis!»: «En flerkulturell skole kjennetegnes ved et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og anvender dette mangfoldet som ressurs» (2007:9). For at disse kjennetegnene skal nås må lærere være seg bevisst egen profesjonskompetanse, og også utvikle og jobbe med interkulturell kompetanse sammen med elevene.
I oppgaven har jeg belyst hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter mine informanter – 9 flerspråklige og flerkulturelle lærere som har tatt hele lærerutdanningen i Norge og har erfaringer med å være minoritetselev i den norske skolen – mener at alle lærere trenger. Analysen viser at informantenes refleksjoner og erfaringsfortellinger bygger på personlig, kulturell og institusjonell «kunnskap» (van Dijk, 2005) som de har ervervet seg i familie, gjennom skole og massemedia og i interaksjon med venner, med positive og negative erfaringer og opplevelser med å leve og lære med flere språk og kulturer. Informantene legger slik til grunn en dypere og mer personlig forståelse av begrepet interkulturell kompetanse enn slik det brukes av UNESCO (2006 og 2013) og Council of Europe (2014). Med oppgaven har jeg dermed belyst informantenes innholdsrike interkulturelle profesjonskompetanse som en viktig og nødvendig ressurs i skolen og lærerutdanningen, som et bidrag til å se lærerprofesjonen i lys av nye perspektiver og mulige konstruktive løsninger. | en_US |
