| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har jeg spurt flyktninger om hva de tror har gjort at de har fått gode liv i Norge. Deres svar blir belyst med teori om hvordan en får god helse, økt livskvalitet og hvordan en kan klare seg godt til tross for erfaringer med svært vanskelige opplevelser. Jeg har brukt en metode hvor jeg ikke er ute etter en sannhet, men hvor jeg heller ønsker å beskrive den virkeligheten som oppstod i mitt møte med flyktningene og med forskningen.
En av mine målsettinger er at teksten relaterer seg til leseren så de kjenner seg viktige, at de føler de forstår de kan mye fra før, og at de kan bli engasjert. Jeg bruker ord som jeg finner meningsbærende og lette å forstå, da jeg har et ønske om å bringe flere inn i samtalene om hva som gir økt livskvalitet.
Vi lever i en sammensatt verden, og vi trenger å være kreative og fleksible på mange områder, også i møte med mennesker. For å vite hva den enkelte finner meningsfullt og for å vite mer om hva som gir god livskvalitet, må vi spørre dem det gjelder. Spørsmål må stilles i en relasjon som er preget av likeverd og tillit. Ofte snakker vi om en god relasjon uten å være tydelige på hva det innebærer og jeg belyser dette mellom annet med å bruke historier. Det er forskjell på relasjonen mellom drosjesjåføren og gutten som sitter i rullestol om han hver dag blir hentet til skolen med musikken på full guff, lar kompisene sitte på og som svipper dem hjem etterpå, og drosjesjåføren som stille henter gutten, ordentlig og uten venner i baksetet.
Jeg hadde intervju med seks flyktninger som hadde god livskvalitet. Jeg spurte dem hva som gjorde at de hadde fått gode liv til tross for sine vanskelige erfaringer. Det jeg kom fram til i oppgavens analyse og drøfting var fem ulike kategorier som belyser faktorer som ble framtredende i intervjuene. Tema i intervjuene ble til flere kategorier som til dels overlapper hverandre.
Jeg har belyst kategoriene måtte bidra, hvor flyktningene fortalte at de følte de ikke hadde noen valg, at de var nødt til å klare seg og bidra for at familien skulle overleve og klare seg. Kategorien forstå systemene forteller hvor viktig det har vært å forstå sin egen situasjon og systemene i samfunnet for å kjenne seg mer selvstendig. I tillegg belyser jeg her viktigheten av å lære språk og få tilgang til skole og jobb. Den tredje kategorien er identitet som belyser hvor viktig det er å få vise sine ressurser, få anerkjennelse og kjenne på mestring. Fjerde kategori er mening og handler om at utfordringer som føles meningsfulle kan gi økt kapasitet til å tåle vanskelige liv. Til sist kom jeg fram til kategorien relasjon, hvor jeg drøfter hvordan våre relasjoner til hverandre og til Gud utgjorde det flyktningene mente var det viktigste grunnlaget i utviklingen av gode liv.
De viktigste teoriene i oppgaven er resiliens, wellbeing, salutogenese og ABCD (asset based community development). | en_US |
