Betydningen av vertslandets veileder i utvekslingspraksis : Norske sykepleierstudenter i Tanzania

Abstract

I denne oppgaven presenteres en studie av norske sykepleiestudenter i praksis på Tanga Intercultural Competence Centre (TICC) i Tanzania. Hovedtema er hvordan studenten opplever praksisveiledningen når den foregår av veiledere fra vertslandet. Min bakgrunn for å velge dette temaet er at jeg har vært praksisveileder i Norge og jeg har også bodd utenlands. Jeg har valgt følgende problemstilling: Hvordan opplever helse- og sosialstudenter å lære interkulturell kompetanse gjennom samhandling med vertslandets veiledere? Jeg har valgt å fokusere på studentenes opplevelser og har brukt flere kvalitative metoder. Denne studien er basert på forhold der studentene jobber i grupper og har tilgang til vertslandsveiledere i praksisfeltet og i daglige refleksjonssamtaler. Resultatet er ikke representativt for veiledning av utvekslingsstudenter, men kan belyse noen av de faktorene som er viktige for studentene. Funnene viser at studentene vurderer hjemlands- og vertslandsveiledere ut fra faglig dyktighet, veiledningskompetanse og personlige relasjoner. Studentene har en forståelse av at interkulturell kompetanse kan læres gjennom å reflektere over erfaringer. Til tross for at de er veldig fornøyde med samhandlingen med verstlandsveilederne, får de ikke alltid et svar på spørsmål. Studentene i min studie viser ulike nivåer av kompetanse, også etter utvekslingspraksisen. Det kommer særlig til syne når de skal se for seg hvordan de kan bruke erfaringen fra utvekslingspraksis tilbake i Norge.

This paper seeks to provide a study on Norwegian nurse students during practical replacement at the Tanga Intercultural Competence Centre (TICC) in Tanzania. The main focus of this paper is how students experience the practical placement given that members of the host nation guide it. How do these healthcare students experience learning intercultural competency through joint exercises with members of the host nation? I have chosen to focus on the student’s experiences and have used qualitative methods. This study is based on conditions in which students work in groups and have access to local professionals and commit daily reflection conversations. The results may highlight some of IV the factors most important for the students. The results show that the students view their national and host country professionals in terms of competency in their field, competency in guiding their students and through personal relationships. The students have an understanding that intercultural competency can be learned through reflection over tasks and experiences. Despite being satisfied with their interactions with the local professionals they do not always receive answers to their questions. The students involved in this particular study show varying levels of competency both during and after the exchange period was complete. This can be seen in particular in how they imagine they will use their newfound experience after returning to Norway.