| dc.description.abstract | Dette er et kvalitativ studie om hvordan brukere av et statlig konsultasjonsteam om vold og/eller seksuelle overgrep mot barn opplever anvendelsen av reflekterende team.
For å svare på problemstillingen har jeg intervjuet to ansatte i psykisk helsevern for barn og unge og tre barnevernsansatte fra tre forskjellige kommuner. Jeg har gjennomført fem semistrukturerte intervjuer. Interpretative Phenomenological Analysis er studiens analysemetode. Funnene viser at informantene beskriver reflekterende team’s samtaleform og struktur ved formidling av normativ kunnskap, som et kvalitativt moment. Tilnærmingens refleksive kunnskapsformidling bidro til faglig støtte som styrket informantenes eget vurderingsgrunnlag. Sentral subjektivitet erstattet en opplevd objektposisjon med mindre grep om egen arbeidsprosess. Betydningen av opplevd ivaretakelse gjennom reflekterende team’s kommunikative samtalestruktur og samarbeidsorienterte dialog, ble beskrevet som et kvalitativt moment. Det relasjonelle aspektet, med vekt på informasjon, gjensidighet og dedikert interesse og utforsking av informantens problemstilling ble vektlagt.
Informantene beskriver at konsultasjonsteamets samarbeidsorienterte holdning gav en «vi-følelse». Å lytte til det reflekterende teamet’s dialog, hvor anerkjennelse ble uttrykt gjennom faglig aksept og støtte, bidrog til økt faglig trygghet i det videre arbeidet i et svært krevende arbeidsfelt. Reflekterende team’s samtaleform og tilrettelegging for indre og ytre dialog bidrog til ivaretakelse av faglig integritet og gav rom for økt fokus på selvstendige faglige vurderinger. Tverretatlig og tverrfaglig bredde og spesifikk fagkunnskap rettet mot vold og overgrepsproblematikk var av vesentlig verdi for informantenes beskrevne utbytte av konsultasjonen. Dette bidrog til et utvidet faglig handlingsrom i en kompleks og belastende arbeidssituasjon , knyttet til vold og overgrepsproblematikk mot barn. | en_US |
