Hvordan har barn og unge med atferd- og konsentrasjonsproblematikk opplevd å bli tatt med til terapisamtaler i oppveksten? En kvalitativ retrospektiv studie om unge voksnes opplevelser av å bli tatt med av sine foresatte til terapeuter i en oppvekst med atferd- og konsentrasjonsproblematikk.

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt hvordan barn og unge med atferd- og konsentrasjonsproblematikk har opplevd å bli tatt med til terapisamtaler og utredning i oppveksten. Studien har et retrospektivt perspektiv som betyr at informantene jeg har intervjuet er over 18 år og ferdig med grunnskolen og videregående skole. I intervjuene ser de tilbake på sine opplevelser rundt det å bli tatt med til utredning og samtaler så vel som opplevelsene av terapisamtalene i seg selv. Det rettes også fokus mot det informantene har opplevd som viktig hjelp i oppveksten. Hensikten med studien er å utvide mitt perspektiv på hvordan de har opplevd å bli tatt med til terapisamtaler, hvilken effekt det har hatt på dem og hva de har opplevd som hjelp. Datamaterialet består av informasjon etter semistrukturert intervju i møte med fire unge voksne som alle har vokst opp med atferd- og konsentrasjonsproblematikk. Datamaterialet er analysert med utgangspunkt i Kirsti Malteruds modifisering av Giorgis fenomenoligiske hermeneutiske metode (Malterud 2017). Analysens fire hovedfunn viser at informantene hadde motstand mot å oppsøke terapisamtaler. I denne motstanden lå det en engstelse for at det skulle være noe galt med dem eller at de skulle være annerledes enn de andre elevene på skolen. Når det kom til terapisamtalene i seg selv, hadde de en opplevelse av å ikke bli sett eller være i sentrum. De voksne tok stor plass i samtalene. Samtalene ga informantene en følelse av manglende anerkjennelse. Dette skapte en opplevelse av å ikke passe inn, som igjen skapte frustrasjon, opposisjon og sinne. Det som hadde hjulpet informantene i oppveksten, var det å få muligheten til å gjøre ting man liker. Det å få anerkjennelse for det man er god på i skolen, samt gode støttespillere i form av lærere og foreldre. Videre ble det lagt vekt på et ønske om et større og bredere læringstilbud i skolene. Det vil si med flere tilnærminger i undervisning og større mulighet til å utfolde seg i de fagene de faktisk liker å arbeide med. Funnene er drøftet ut fra studiens teoretiske forankring med hovedvekt på systemteori, konstruktivisme og sosialkonstruksjonistiske perspektiver. Nyere stemmer innfor interessefeltet blir også inkludert i drøftingen av de viktige funnene.