| dc.description.abstract | I denne undersøkelsen har jeg hatt et ønske om å studere stemorsrollen i et diskursivt perspektiv. Jeg har intervjuet en fokusgruppe med fire informanter, alle med erfaring fra stemorsrollen. Disse fikk jeg tilgang til gjennom min rekrutteringsside på Facebook. For å belyse valgt tema, ble problemstillingen som følger: Hvilke tilgjengelige diskurser regulerer og muliggjør stemors handlingsrom? Problemstillingen er operasjonalisert gjennom påfølgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan snakker stemor om forventninger? 2. Hvordan snakker stemor frem sine handlingsrom? 3. Hvilke diskurser har stemor tilgjengelig i utøvelsen av sin rolle? Ved hjelp av foucauldiansk diskursanalytisk metode, kom jeg fram til 7 funn:
1. Stemorsdiskurs forbindes gjennomgående med negative konnotasjoner. 2. Nye familiepraksiser svekker stadig tydeligere en dominerende biologisk diskurs. 3. Skolen, familien og omgivelsene opprettholder normative forestillinger om familien. 4. Stemor ser ut til å ta avstand til stebarn når relasjonen til biologisk mor bærer preg av vanskeligheter. 5. Biologisk mors kamp om barnas kjærlighet skaper en konkurrerende relasjon til stemor. 6. Stebarn som minner om biologisk mor kan vekke ambivalente følelser hos stemor, dersom relasjonen mellom biologisk mor og stemor er vanskelig. 7. Moderskapsdiskurser om «den gode mor» innvirker også på stemor som blir vurdert på bakgrunn av omsorgspraksiser.
I analyse- og drøftingskapittelet har jeg diskutert det empiriske materialet ut fra valgt relevant teori. Dette ble således en sammensmeltning av teori, empiri og egen stemme. Språket hadde en sentral plass i det informantene samskapte sine fortellinger om stemorsrollen. Og gjennom offentlige dokumenter ble myndighetenes føringer og implisitte maktperspektiv synlig. Ut fra mine tolkninger av analysen, drøftet jeg diskursene som ble synlig i materialet. Det er Anne Kyoung Sook Øfsti som har vært veileder på denne masteroppgaven. | nb_NO |
