Barnevern og etniske minoriteter. Hvordan kan kulturkompetent og kultursensitiv praksis bidra til å forbedre det vanskelige forholdet mellom barnevernstjenesten og etniske minoritetsfamilier?

Abstract

Problemstillingen i denne oppgaven er: Hvordan kan kulturkompetent og kultursensitiv praksis bidra til å forbedre det vanskelige forholdet mellom barnevernstjenesten og etniske minoritetsfamilier? Metoden for denne oppgaven er litteraturstudie. Teori og forskning er brukt for presentere sentrale temaer når det gjelder etniske minoriteter, det norske barnevernet og kultursensitivt barnevernsarbeid. Drøftingen illustrerer at kulturkompetanse er en viktig fremgangsmåte på vei til et mer kultur sensitivt barnevern, men for mye fokus på kultur og kulturelle forskjeller kan overskygge den sosialfaglige kompetansen og føre til kulturalisering av sosiale problemer i arbeid med etniske minoritetsfamilier. Kompetansen om kultur kan forbedre det vanskelige forholdet mellom barnevernet og innvandrerfamilier om den integreres i den grunnleggende sosialfaglige kunnskapen. Et godt og profesjonelt barnevernsarbeid med etniske minoritetsfamilier skal i stor grad handle om sosionomens evne til å ta hensyn til kulturelle aspekter på likt nivå med strukturelle forhold i samfunnet, se «personen i situasjonen» og forstå situasjonen kontekstuelt.