Alvorlig utviklingshemming og medvirkningspraksiser. En kvalitativ studie av tjenesteyternes erfaringer knyttet til medvirkningspraksiser sammen med personer med alvorlig utviklingshemming

Abstract

Denne studien omhandler alvorlig utviklingshemming og medvirkningspraksiser. Målet og ønsket med oppgaven er å belyse og utforske tjenesteyternes erfaringer knyttet til medvirkningspraksiser sammen med personer med alvorlig utviklingshemming i kommunale bofellesskap. Problemstillingen for min studie er: «Hvilke erfaringer har kommunale tjenesteytere når det gjelder medvirkningspraksiser knyttet til personer med alvorlig utviklingshemming?» For å få svar på problemstillingen er det benyttet kvalitativ undersøkelse i form av fokusgruppeintervjuer. Det er gjennomført tre fokusgruppeintervju med til sammen 19 tjenesteytere fra tre ulike bofelleskap i tre forskjellige kommuner. Temasentrert analysemetode inspirert av systematisk tekstkondensering er benyttet i analyse og tolkning av innsamlet datamateriale. Tre hovedtema ble identifisert: hverdagslivets medvirkning, kunnskap om den andre og rutiner og strukturer i hverdagslivet. Resultater i studien knyttes til ulike faktorer som enten fremmer eller hemmer medvirkning sammen med personer med alvorlig utviklingshemming. Tjenesteyternes erfaringer danner et bilde som skisserer hva som kan stå i veien for realisering av medvirkning og hva som kan bidra til at disse personene blir sett på som subjekter og aktører i eget liv. Studien belyser hvordan tjenesteyterne erfarer at miljø, rutiner og strukturer i hverdagen, kjennskap til beboerne, nærhet, samspill, anerkjennelse, oppmuntring og tjenesteyternes kreativitet påvirker og former deres medvirkningspraksiser.