Terapeuters forklaringer på mislykket terapeutisk innsats

Abstract

Jeg arbeider i dag som leder ved Finnmarkskollektivet. I den forbindelse har jeg blitt nysgjerrig på hva som skjer med terapeuten når man mislykkes i terapi. Problemstillingen min i dette prosjektet ble «På hvilken måte forklarer terapeuten sin opplevelse når målet for behandling ikke blir nådd?» Fire informanter er intervjuet, med ulik yrkesbakgrunn, men felles for dem alle er den brede erfaringen fra rusfeltet. Analyse metoden som jeg valgte er interpretative «Phenomenological analysis» (IPA). Analysemetoden er en ung og raskt voksende tilnærming til kvalitativ studier. IPA er en kvalitativ forskningsmetode som er opptatt av å undersøke hvordan personer lager mening ut av viktige livserfaringer. For innhenting av data ble det brukt semi-strukturert intervju. Forskningsprosjektet er en kvalitativ studie. Forskningsspørsmålene som jeg har valgt er : Hva opplever terapeuten som viktig i relasjonen med pasienten? Hvordan/på hvilken måte opplever terapeuten at negative følelser påvirker den terapeutiske relasjonen? Hvordan opplever terapeuten vanskelige/stagnerte relasjoner? Det går frem av undersøkelsen at positive og negative relasjoner har innvirkning på hvordan terapeuters private følelser påvirker synet på klienten når de ikke lykkes i behandlingen. Bevisstheten rundt terapeutens egne reaksjoner og hvordan disse påvirker relasjonen til klientene som er i behandling. Jeg vil si at dette er en grunnleggende forutsetning for å kunne gi best mulig hjelp. Videre forskning kan være å se på klientens opplevelse i forhold til terapeutens opplevelse.