| dc.description.abstract | Med bakgrunn i utvalgte teorier viser oppgaven kulturens evne til å sette premisser for hvilke kriterier som angir moral og respektabilitet. Respektabilitet er et kjernebegrep i oppgaven, og ansees som en viktig symbolsk betydningsstruktur.
Oppgaven omfatter den vestlige kulturen, en kultur som i stor grad bruker materiell status, personlige ambisjoner og dertil passende roller, samt livsstil, som bevis på moral og respektabilitet. Når materiell standard former selvbilde kan det føre til at individene definerer seg selv i lys av konstruerte ideer, mer enn å bygge og styrke personlighet ut fra egne erfaringer, evner og ferdigheter. Samtidig gjør denne kulturen det også mulig for den enkelte å skape seg selv ut fra respektable normer ved hjelp av eksempelvis medias fremstillinger av det respektable og det ikke respektable, da den i så stor grad fokuserer på ytre faktorer.
Med bakgrunn i intimitet og sin evne til å speile og legge føringer for det respektable, forstås media som en markant signifikant andre i den gitte kulturen. Media anses således som en struktur som i stadig større grad har makt til å legge grunnlaget for forventninger til oss selv, og andre.
For å vise disse egenskapene ved media og kulturen foretar jeg en teoretisk analyse av et tv-program som fremstiller den sosiale normalen kulturen har gjort gjeldende, nemlig Sinnasnekkeren som sendes på TVNorge. Programmet viser individers hang til å dele intime detaljer i bytte mot respektabilitet, og sammenfaller slik med opplevelser jeg har fra mitt arbeid. Dette arbeidet, arbeid med deltagere i attføringsløp og kriminalomsorgen, vil ligge som et bakteppe for oppgaven. Erfaringene vil også brukes som eksempler i teksten.
Programmet viser også hvordan en ikke respektabel materiell faktor kan definere hele den sosiokulturelle forståelsen av et individ. Analysen avslører slik subjektforventninger det antas er sosialt respektable i kulturen, og hvordan de som oppfatter seg selv i ikke respektable roller forsøker å bytte til seg det respektable mot det private.
Videre belyser oppgaven hvordan seerne kan speile egne roller i medieuttrykket, og bruke programmet som et blåpapir for endring av en ikke respektabel rolle til en respektabel rolle. Oppgaven rommer faktorer som; ulike former for selvfremstilling, kulturelle forståelser av det respektable, makten som ligger i ønsket om sosial annerkjennelse, og hvordan en kan konstruere seg selv ut fra gitt parametere for respektabilitet.
4
Typisk for den aktuelle kulturen er at følelser styrer forståelser. Dette skjer blant annet på grunn av at kulturen preges av en individualitet som fører til at koblingen mellom å forstå andre i lys av en selv forsterkes. I tillegg byr kulturen på valgfrihet, et enormt mangfold og nærmest kontinuerlige inntrykk. Det legges dermed ikke til rette for ettertanke, noe som krever en langsom og bevist tankeprosess, men for raske, intuitive og følelsesbaserte tankeprosesser som krever liten eller ingen anstrengelse. Dette preger også medieuttrykkene som ofte baserer seg på en intim overlapping av fiksjon og virkelighet. Programmet som analyseres i oppgaven er intimt, og viser hvordan følelsers kan bidra til å danne sosiokulturelle normer, samt intime mediers evne til å danne, opprettholde og videreføre kulturelle diskurser. | nb_NO |
