dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler hvordan fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
(fylkesnemnda) forstår barns medvirkning ved vurdering av samvær. Barns rettigheter i den
norske velferdsstaten har blant annet vokst frem gjennom internasjonale
menneskerettighetsforpliktelser, og utvikling av lovverket. I Norge er det bred enighet i at
barns medvirkning er viktig. Barnevernloven, med tilhørende forskrifter, fastslår at barn har
rett til å medvirke i saker som omhandler dem. Barn skal få mulighet til å gi uttrykk for sine
synspunkter, og synspunktene skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
Dette samsvarer med bestemmelser i FNs barnekonvensjon. Barns rett til å gi uttrykk for sine
synspunkter i fylkesnemndssaker ivaretas ofte gjennom oppnevning av talsperson for barnet.
Medvirkningsbegrepet viser seg å kunne forstås på ulike måter. Innholdet i begrepet knyttes
ofte til andre begreper som deltakelse, innflytelse og medbestemmelse. Flere fagfolk har laget
inndelinger av medvirkning på ulike nivåer, eller systemer, for å skissere
medvirkningsprosessen, og grader av oppnådd medvirkning. Innenfor noen modeller vil selve
deltakelsesprosessen være målet, mens det i andre modeller er et mål å oppnå høyeste grad av
medvirkning. Retten til medvirkning må videre sees i sammenheng med andre styrende
prinsipper i barnevernet. Medvirkning inngår som et element i helhetsvurderinger av hva som
anses å være til barnets beste. Sentralt i barnevernssaker står også det biologiske prinsipp,
som innebærer at det ligger en egenverdi i å bo sammen med, og ha kontakt med biologiske
foreldre. Vurderingen av samvær mellom barn og biologiske foreldre, viser kompleksiteten i
forståelsen av barns behov av samvær, trygghet i fosterhjem, stabilitet i hverdagen og
beskyttelse fra omsorgssviktende situasjoner.
I denne studien er det foretatt en dokumentstudie. Ti fylkesnemndsvedtak er analysert og
dataene er videre inndelt i kategorier og temaer, som drøftes med utgangspunkt i oppgavens
problemstilling. I analysen av vedtakene kommer det frem ulike forståelser av barns
medvirkning. Barns medvirkning er i de fleste vedtakene et element i vurderingen av hva
nemnda anser som det beste samværet for barnet. Alle barn i sakene har fått mulighet til å
uttale seg gjennom oppnevning av talsperson. Barnas ønsker for samvær kommer i varierende
grad frem i vedtakene. I sakene der barnets mening er tydelig, blir synspunktene, og ønskene,
i varierende grad vektlagt i vurderingen av samværet. Barnas behov for samvær begrunnes i
barnas ønsker, reaksjoner på samvær, foreldrenes samværskompetanse og nemndas forståelse
av å måtte beskytte barn fra belastende situasjoner. | nb_NO |