Elle, melle, deg fortelle..En vedtaksanalyse om hvordan fylkesnemnda forstår barns rett til medvirkning ved vurdering av samvær
Abstract
Denne oppgaven omhandler hvordan fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
(fylkesnemnda) forstår barns medvirkning ved vurdering av samvær. Barns rettigheter i den
norske velferdsstaten har blant annet vokst frem gjennom internasjonale
menneskerettighetsforpliktelser, og utvikling av lovverket. I Norge er det bred enighet i at
barns medvirkning er viktig. Barnevernloven, med tilhørende forskrifter, fastslår at barn har
rett til å medvirke i saker som omhandler dem. Barn skal få mulighet til å gi uttrykk for sine
synspunkter, og synspunktene skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
Dette samsvarer med bestemmelser i FNs barnekonvensjon. Barns rett til å gi uttrykk for sine
synspunkter i fylkesnemndssaker ivaretas ofte gjennom oppnevning av talsperson for barnet.
Medvirkningsbegrepet viser seg å kunne forstås på ulike måter. Innholdet i begrepet knyttes
ofte til andre begreper som deltakelse, innflytelse og medbestemmelse. Flere fagfolk har laget
inndelinger av medvirkning på ulike nivåer, eller systemer, for å skissere
medvirkningsprosessen, og grader av oppnådd medvirkning. Innenfor noen modeller vil selve
deltakelsesprosessen være målet, mens det i andre modeller er et mål å oppnå høyeste grad av
medvirkning. Retten til medvirkning må videre sees i sammenheng med andre styrende
prinsipper i barnevernet. Medvirkning inngår som et element i helhetsvurderinger av hva som
anses å være til barnets beste. Sentralt i barnevernssaker står også det biologiske prinsipp,
som innebærer at det ligger en egenverdi i å bo sammen med, og ha kontakt med biologiske
foreldre. Vurderingen av samvær mellom barn og biologiske foreldre, viser kompleksiteten i
forståelsen av barns behov av samvær, trygghet i fosterhjem, stabilitet i hverdagen og
beskyttelse fra omsorgssviktende situasjoner.
I denne studien er det foretatt en dokumentstudie. Ti fylkesnemndsvedtak er analysert og
dataene er videre inndelt i kategorier og temaer, som drøftes med utgangspunkt i oppgavens
problemstilling. I analysen av vedtakene kommer det frem ulike forståelser av barns
medvirkning. Barns medvirkning er i de fleste vedtakene et element i vurderingen av hva
nemnda anser som det beste samværet for barnet. Alle barn i sakene har fått mulighet til å
uttale seg gjennom oppnevning av talsperson. Barnas ønsker for samvær kommer i varierende
grad frem i vedtakene. I sakene der barnets mening er tydelig, blir synspunktene, og ønskene,
i varierende grad vektlagt i vurderingen av samværet. Barnas behov for samvær begrunnes i
barnas ønsker, reaksjoner på samvær, foreldrenes samværskompetanse og nemndas forståelse
av å måtte beskytte barn fra belastende situasjoner.