| dc.description.abstract | Barn som pårørende har hatt et økt fokus i helse- og omsorgstjenestene siste årene. Barn har fått rettigheter gjennom endringer i lovverk og nasjonale retningslinjer.
Et økt fokus på barna medfører også et økt fokus på foreldrene og barnas omsorgssituasjon. Når foreldre er i kontakt med helse- og omsorgstjenestene skal barna være en naturlig del i samtalen. Mitt fokus i denne masteroppgaven er: Hvilke erfaringer har foreldre om hva som er virksom hjelp i et «barn som pårørende-arbeid», og hvilke ønsker har de?
Forskningen baserer seg på en kvalitativ undersøkelse der jeg har intervjuet 5 foreldre, der av et foreldrepar, som er eller har vært i kontakt med helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Jeg har brukt systematisk tekstkondensering som analysemetode for å komme frem til resultatene i datamaterialet.
Funnene viser at brukermedvirkning er viktig, der foreldre er med og bestemmer over det tjenestetilbudet som de selv og barna ønsker. Tilbudet bør være tilgjengelig, tilrettelagt og fleksibelt. Det er viktig å få hjelp når behov dukker opp, og å bli husket på over tid. For å avlaste foreldrene kunne de ønske seg en koordinator, som så familien som en helhet.
Foreldrene har latt meg få innblikk i egen prosess for å mestre den situasjonen de er i, og hvordan de har brukt egne ressurser i kombinasjon med ytre hjelpetiltak, for å forstå og hjelpe barna. Funnene viser at familien, og det sosiale nettverket er av stor betydning der barn er pårørende.
Resultatene av forskningen blir belyst ved hjelp av blant annet dialektisk relasjonskompetanse, subsidiaritetsprinsippet, brukermedvirkning og nyliberalistisk utvikling. | nb_NO |
