| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven er adoptertes identitet og selvfølelse i kontekst av det norske samfunn. Masteroppgaven forsøker å belyse følgende problemstillinger:
Hvilke rådende diskurser kan vi finne i minnene til koreansk-adopterte?
På hvilken måte har diskursene vært deltagende i koreansk-adoptertes identitet og selvfølelse?
Dette er et kvalitativt forskningsstudie forankret i sosialkonstruksjonisme og systemisk teori. Minnearbeid er benyttet som metode og analytisk verktøy. Det er en kollektiv analyse, utført i en workshopgruppe bestående av informantene og forskeren. Gjennom våre erfaringer av hverdagen konstrueres minner. Erfaringer blir diskursivt konstruert i minnene via språket. Workshopgruppen har via sine minnehistorier og den kollektive analysen belyst sine erfaringer av sosial praksis, og hvordan dette har vært deltagende i deres identitet og selvfølelse. Sentral teori for oppgaven er feminisme og poststrukturell teori, den biologiske diskurs, perspektiver på identitet, samt adopsjonsforskning.
Workshopgruppens erfaring av sosial praksis viser en biologisk kjernefamiliediskurs, hvor man via språket betinger og validerer slektskap gjennom blodsbånd. I sosiale relasjoner posisjonerer språket både oss selv og andre. Språket erfares å være en sentral kontekstmarkør i en majoritets- og minoritetstankegang, gjennom hierarkiske dikotomier omhandlende slektskap, så som uekte-ekte. Gjennom den biologiske kjernefamiliediskursen blir det relasjonelle slektskapet her erfart å bli satt i en minoritetsposisjon. En annen erfaring av sosial praksis er i forhold til norskhet. Workshopgruppens medlemmer har et annet fødeland enn Norge, og sett i lys av det biopolitiske landskapet settes de i en forhandlingsposisjon i forhold til norsk identitet da de ikke er "fullblods" norske fra begynnelse til slutt. Tilhørigheten til familie og nasjonalitet ble spørsmålsatt i møte med samfunnet, og analysen illustrerer hvordan workshopgruppen forhandler og justerer seg i forhold til gjeldende diskurser for å være en del av majoriteten. Generelt viste det seg at språket workshopgruppen hadde tilgjengelig ikke i tilstrekkelig grad kunne beskrive deres opplevelser eller identitet. En medvirkende faktor til språkløsheten erfares ved lite alternativer utover enten/eller kategorier som diskursivt er konstruert i språket. | nb_NO |
