Dialogisk praksis og samskapte muligheter

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg vært nysgjerrig på hva terapeuter tenker skal til for å skape en god dialog med familiene de møter i en tverrfaglig hjelpekontekst. Den ”gode dialog” er ikke et klart definert begrep og har følgelig mange definisjoner, alt etter hvem en spør. Jeg har forsket på terapeuters tanker om god dialog innenfor rammen av det som kalles dialogisk praksis. Dette er et kvalitativt forskningsprosjekt der analysemetoden er inspirert av Kirsti Malteruds modifiserte utgave av Giorgis fenomenologiske analyse. Studien gir et innblikk i terapeuters ideer, holdninger og opplevelser knyttet til den gode dialog, basert på deres refleksjoner knyttet til erfaringer fra egen dialogisk praksis.