Samhandlingsreformen – en diakonal mulighet. Hvilke konsekvenser har Samhandlingsreformen for den lokale diakonien når det gjelder samarbeid med kommunen og forståelse av egen rolle i lokalsamfunnet?

Abstract

Tverrfaglig samarbeid er viktig i dagens samfunn som er blitt mer og mer sektoroppdelt. For å kunne nå de målene vi setter oss, er vi nødt til å tenke tverrfaglig samarbeid til beste for den tredje part. Å bruke hverandres fagkunnskap på tvers av sektorer og organisasjoner er med på å gi et helhetsperspektiv på en utfordring som kan være av stor betydning for mennesker med behov for hjelp fra støtteapparatet. Samhandlingsreformen er en statlig reform som er satt i gang nettopp for å motivere til mer samhandling mellom ulike organisasjoner i helsesektoren. Ved teori ønsker jeg å formidle at kirken gjennom diakonien har en viktig rolle å synliggjøre en tjeneste for medmennesker og skaperverket og for Gud. De diakonale utfordringene er nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Diakonien uttrykkes i gjennom det diakonale arbeidet, ved forebyggende arbeid, og ovenfor utsatte enkeltmennesker og grupper. Et tverrfaglig samarbeid med helse- og sosial etaten i kommunen for å ivareta de grunnleggende verdiene i lokalsamfunnet og sammen nå det overordnede målet som Samhandlingsreformen gir. En viktig oppgave for diakonene er å tilrettelegge for bedre praksis for mennesker i sårbare og utsatte livssituasjoner.