| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om jenter som flykter alene, og hva som er årsakene til at de flykter. Selv om den norske stat tar imot flere enslige mindreårige flyktninger hvert år, viser statistikk at det er få jenter som flykter alene. Ofte arbeider det mange sosialarbeidere innenfor velferdstjenestene som møter og ivaretar barna. Andre del av problemstillingen handler derfor om relevansen av denne kunnskapen, om årsaker til flukt, og hvilken betydning den har for sosialt arbeid.
For å undersøke problemstillingen benyttet jeg meg av kvalitative forskningsintervju. Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer med to ulike utvalg. Det første var tre kvinner som selv kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere, og det andre tre sosialarbeidere med lang erfaring fra feltet. For å bearbeide dataene fra intervjuene ble det analysert tematisk. Min analyse av empirien viser fire hovedfunn: 1) Overlevelse, 2) krig og konflikt, 3) kjønnsbasert vold og 4) ønske om et godt liv. For å belyse funnene har jeg tatt utgangspunkt i ´push-pull`- modellen om migrasjon, og den utviklingsøkologiske modellen. Jeg har drøftet hvordan de ulike samfunnsnivåene og individer kan påvirkes gjensidig, og konkluderer med et komplekst samspill som påvirker jenter og deres valg om å flykte. Felles for informantenes uttalelser er multifasetterte årsaker til flukt, og jentene kan bære med seg alvorlige erfaringer som kan påvirke dem - også ved ankomst, bosetting og integrering i Norge. Det er derfor essensielt for sosialarbeidere å vite om jenters fluktårsaker, for å kunne skreddersy riktige tilbud og tjenester – som er tverrfaglige og integrerer juridisk, helsemessig, pedagogisk, relasjonell og sosial oppfølging og tilbud. | en_US |
