Sosialarbeideren som støtte i recoveryprosesser

Abstract

Denne masteroppgaven ser med utgangspunkt i et recoveryperspektiv og et anerkjennelsesperspektiv på sosialarbeideres som arbeider i ulike ettervernstilbud sine erfaringer med å være en støtte for brukere som ønsker å vedlikeholde rusfrihet som en del av deres fortsatte recoveryprosess etter døgnopphold i tverrfaglig spesialisert behandling. Hovedfunnene viser at sosialarbeiderne ser vedlikehold av rusfrihet som en del av recoveryprosessen som en sosial og personlig prosess bestående av prøving og feiling over tid. Sosialarbeidere bør for å kunne støtte en bruker i å vedlikeholde rusfrihet ha kunnskap om intrapersonlige, interpersonlige og miljømessige forhold som påvirker brukerens prosess positivt eller negativt. Brukere vil kunne ha behov for tjenester og oppfølging med ulik hyppighet og intensitet også i ettervernsperioden. Differensierte tilbud og tilgang og kjennskap til slike tilbud er derfor nødvendig. Det å mestre egen hverdag er et hovedfokus i møtene mellom sosialarbeidere og brukere. Flere av sosialarbeiderne sitter på erfaringer med at brukere kan ha behov for tett oppfølging i støttende og nærende omgivelser før de blir i stand til å bruke egne ressurser og benytte ressurser i eget lokalmiljø. Slike omgivelser kan være ettervernstilbud i døgnrammer eller gruppetilbud i etterkant av opphold i spesialisthelsetjenesten. Sosialarbeiderne ser det å ta utgangspunkt i brukerperspektivet som nødvendig for å kunne være en støtte. Samtidig opplever de det utfordrende å være en støtte i møte med bruker dersom sosialarbeiderens og brukerens perspektiv er forskjellig eller bruker ikke ønsker å ta imot den støtte som sosialarbeideren ønsker å gi. Sosialarbeideren står da i fare for å innta en ekspertrolle overfor brukeren hvor sosialarbeiderens perspektiv blir utgangspunktet for sosialarbeiderens væremåte i møte med bruker. Støtte er ikke noe som kun skal gis, det skal også tas imot. For at sosialarbeideren skal unngå å innta en ekspertrolle i møte med bruker kan det å se anerkjennelse som en del av støttebegrepet i større grad bidra til at sosialarbeideren tar utgangspunkt i brukerens perspektiv.