| dc.description.abstract | Bakgrunn for valg av tema er at selvregulering er en del av Møte Med Aggresjonsproblematikk, MAP. MAP er et opplæringsprogram anbefalt av Helsedirektoratet som ønsker å forebygge og håndtere aggresjon og vold i psykisk helsevern. Pasienter med aggresjons- og voldsproblematikk er tidvis en utfordring i psykisk helsevern som kan påføre helsebelastninger hos de ansatte. Selvregulering kan bidra til å redusere pasienters aggressive følelsesuttrykk og forbygge negative opplevelser som frykt, sinne, krenkelser og fornærmelser.
Hensikten med studien var å utforske hvordan MAP- instruktører erfarer selvregulering og aggresjonsproblematikk med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan erfarer MAP instruktører forutsetninger for, og betydningen av selvregulering i samhandling med pasienter med aggresjons- og voldsproblematikk i psykisk helsevern?
Studien hadde et kvalitativt eksplorerende design. Det ble brukt semistrukturerte intervju med seks strategisk utvalgte MAP- instruktører. Datamaterialet ble analysert etter inspirasjon fra systematisk tekstkondensering.
Resultatene viser at selvregulering styrker selvrefleksjon og profesjonalitet. Bevissthet og kjennskap til egne følelser og reaksjoner er viktige forutsetninger for selvregulering. Selvregulering har positiv innvirkning på kommunikasjon og teamarbeid. Planlegging av tilnærming til ulike situasjoner som oppstår, er viktig for helsepersonells opplevelse av trygghet og kontroll og blir motvekt for stress.
Diskusjonen drøfter resultatene i lys av Baumeisters teorier om selvregulering som energibrønn og muskel.
Konklusjonen er at selvregulering sørger for mer helsefremmende forhold for ansatte i psykisk helsevern med tanke på håndtering av aggresjon og vold. Helsepersonell må ivareta egen helse og basale behov som søvn, restitusjon og ernæring. Selvreguleringsprosesser kan bidra til å redusere helsepersonells fysiske og psykiske belastninger i relasjonsarbeid med aggresjonsproblematikk i psykisk helsevern. | en_US |
