Barn og seksualitet. Forebygging av skadelig seksuell atferd
Abstract
Innledning: WHO anser økning av seksuell trakassering, misbruk og overgrep som et stort folkehelseproblem og en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene. Undersøkelser viser at 30-50% av overgrep mot barn utføres av barn og unge. Skadelig seksuell atferd (SSA) og overgrep begått av barn mot andre barn er potensielt like skadelig som overgrep begått av voksne. Hensikten med denne litteraturoppsummeringen er å undersøke hva forskning sier om forebygging av SSA hos barn og identifisere hensiktsmessige intervensjoner for forebygging.
Metode: Litteraturstudie med systematisk litteratursøk i databasene Cinahl, Medline, Cochrane, Pubmed og PsycInfo. Det ble inkludert fire relevante studier.
Resultat: SSA hos barn er et komplekst og sammensatt problem. Resultatene i studiene sammenfattes til tre kategoriske områder for forebygging; kommunikasjon om seksualitet, pornografi og oppvekstmiljø. Både foreldre og lærere har behov for veiledning i hvordan snakke med barn om sunn seksualitet, samt tidlige indikatorer på skadelig seksuell atferd. Seksualitetsundervisning bør være alderstilpasset og inneholde informasjon om naturlig seksuell utvikling og passende seksuell atferd. Barn har behov for hjelp til å håndtere pornografiske inntrykk. Pornografi bør tematiseres i seksualitetsundervisningen og differensieres fra virkeligheten. Tidlig hjelp til sårbare familier, tilrettelegging av miljø, synlige voksenpersoner og programmer for sosial- og emosjonell læring er hensiktsmessig for å forebygge belastende barndomsopplevelser som kan medføre utvikling av SSA.
Konklusjon: En helhetlig tilnærming er hensiktsmessig for å forebygge SSA. Helsesykepleier kan bidra i det forebyggende arbeidet gjennom god og alderstilpasset seksualitetsundervisning, veiledning av foreldre og lærere, komme tidlig inn til sårbare familier og jobbe for at pornografi adresseres i større grad både i skolen og i hjemmet.