| dc.description.abstract | Denne oppgaven har jeg skrevet for å se om symbolbruken en i tidsepokes religiøse litteratur kan gi en fremstilling av hvordan Kristus har blitt fremstilt og forkynt. Til oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i to kvad som hovedkilder. Geisli fra ca år 1150 og Lilja fra tohundre år etter, og dermed blir tidsepoken det vi i dag kaller høymiddelalderen.
Kvadene belyses ut fra historisk, språklig og teologisk kontekst, og til slutt har jeg en analyse av symbolbruken knyttet til Kristusfremstillingene i kvadene. Jeg har hatt stor nytte av både norsk og utenlands forskning, og dette er forskning som har pågått og vært publisert helt siden tidlig 1900-tallet og frem til i dag.
Jeg har gått nærmere inn på hvordan man i Geisli starter med å prise og løfte frem Olav den hellige, til man i Lilja ser at det er jomfru Maria som får plass i det religiøse landskapet. Jeg håpet dette arbeidet vil gi ett grunnlag for å se hvordan historie og trosuttrykk har utviklet seg sammen.
I arbeidet med oppgaven har jeg sett at man i løpet av de tohundre årene fra det første kvadet, til det andre, gikk fra en symbolikk som i stor grad var knyttet til den verdslige kong Olav Haraldsson sine krigermeritter, via samme Olav som helgenkonge, og til slutt får vi Liljas beskrivelser av en mer menneskeliggjort Kristus og frelser. | en_US |
