Seksuelle overgrep mot barn – senskader og forebygging. En litteraturstudie om hvordan vernepleiere kan bidra i forebygging av senskader hos barn utsatt for seksuelle overgrep

Abstract

Følgende litteraturstudie undersøker fenomenet seksuelle overgrep mot barn. Forskning viser til at overgrepserfaringer kan medføre alvorlige og langvarige senskader ved flere livsområder. Gjennom fem kvalitative studier forsøkes det å forstå senskader i et livsløpsperspektiv og hvordan vernepleiere kan bidra i det forebyggende arbeidet. Datagrunnlaget består i hovedsak av narrativer fra utsatte i voksen alder, ettersom dette gir innsikt i innvirkningene utsettelse for seksuelle overgrep i barndommen kan ha, og hvilke faktorer som viser seg gjeldende i bedringsprosessen. Funn viser til at senskader er multidimensjonale og nært tilknyttet formidling og avdekking av overgrep. Funn viser i tillegg at avdekking, formidling og sosial støtte utgjør de mest avgjørende faktorene i bedringsprosessen. Vernepleierfaglig forebyggende arbeid vil dermed rette seg mot tidlig avdekking og fasilitering av barns formidling gjennom sosial støtte. Derimot anses det nødvendig å videreutvikle forskningen på feltet, ettersom forskningsgrunnlaget fremstår som noe manglende.