Når ansatte i Nav blir bekymret for barns omsorgssituasjon

Abstract

Hensikt: Alvorlige saker der barn har blitt utsatt for omsorgssvikt uten at hjelpeapparatet grep inn har fått stor oppmerksomhet. Tidligere studier har vist at det for offentlig ansatte som jobber direkte mot barn kan være vanskelig å avdekke omsorgssvikt og en generell oppfatning har vært at offentlig ansatte har en høy terskel for å melde bekymring til barneverntjenesten. Mindre oppmerksomhet har blitt rettet mot hvordan offentlig ansatte som jobber mot voksne brukere vurderer og agerer når de blir bekymret for barns omsorgssituasjon, og formålet med prosjektet har vært å undersøke hvordan ansatte i Nav jobber med opplysninger som vekker bekymring for barns omsorgssituasjon. Metode: For å belyse problemstillingen ble det gjennomført kvalitative gruppeintervjuer med en sosialkonstruktivistisk tilnærming med 10 ansatte i Nav. For å få tilgang til de ansattes erfaringer ble de presentert for tre vignetter og stilt spørsmål om vurderinger av omsorgssvikt spesielt og deres meldepraksis generelt. Resultater: Omsorgssvikt er et komplekst begrep og analysen viser at det skal nokså mye til før ansatte i Nav melder bekymring til barneverntjenesten. De ansatte treffer sjelden brukerens barn ansikt til ansikt og analysen viser at det for de ansatte er utfordrende å identifisere og vurdere om barn er utsatt for omsorgssvikt. De ansattes beskrivelser tyder på de i mindre grad benytter lovverket som regulerer offentlig ansattes melde- og taushetsplikt i sine vurderinger av omsorgssvikt og sammen med manglende kunnskap om barns situasjon kan dette få konsekvenser for deres beslutninger. Empirien gir videre ingen indikasjoner på at det på overordnet nivå i Nav finnes prosedyrer eller veiledende materiale til hjelp for de ansatte i vurderinger som dette. De ansattes beskrivelser tyder på at det innenfor ett og samme kontor er tilfeldig hvorvidt de ansattes oppmerksomhet rettes mot barns situasjon. At det innad i Nav ikke eksisterer en enhetlig forståelse rundt disse spørsmålene beskriver de ansatte som utfordrende å forholde seg til og de etterlyser mer samordnede retningslinjer rundt arbeid med barn og familier.