| dc.description.abstract | Introduksjon: Mobbing er et folkehelseproblem som kan ha alvorlige konsekvenser og har sammenheng med et bredt spekter av helseproblemer hos både den mobbeutsatte og mobberen. Undersøkelser viser at mobbetallene i Norske skoler er økende, dette til tross for et lovverk som presiserer en nulltoleranse for mobbing i alle skoler. Helsesykepleier er sterkt anbefalt å samarbeide med skolen i forebygging av mobbing og samt fremme et godt psykososialt miljø. Oppgavens hensikt er økt kunnskap om hvordan helsesykepleier i skolehelsetjenesten kan bidra til å forebygge og redusere konsekvensene av mobbing blant barn og unge.
Metode: En litteraturstudie med systematisk søk i fire ulike databaser. Fire forskningsartikler er inkludert på bakgrunn av inklusjon og eksklusjonskriterier, to oversiktsartikler og to primærstudier.
Resultat: Studiene viser at helsesykepleier jobber primær-, sekundær- og tertiærforebyggende mot mobbing. Tiltakene er individrettet eller gruppebaserte og utføres av helsesykepleier alene eller samarbeid med andre faggrupper. Funn viser at tiltakene i hovedtrekk har som formål å øke elevenes bevissthet, kunnskap, sosiale kompetanse, fellesskapsfølelse og motstandskraft. For å oppnå dette gjennomføres forskjellige aktiviteter hvor mobbing er inkludert som tema, i kombinasjon med ulike teknikker som kognitiv adferdsterapi, psykoedukasjon, ferdighetstrening samt løsningsfokusert tilnærming.
Konklusjon: Helsesykepleier har en unik og viktig rolle i arbeidet mot mobbing og mobbingens negative konsekvenser. Funn fra studien tyder på at tiltakene helsesykepleier utfører virker positivt i forebyggingen av mobbing og i reduksjon av skadevirkninger. Aktivitet kombineres med læring og bevisstgjøring. Elever syntes det er vanskelig å fortelle om mobbing og tillit til en voksen ansees som en viktig faktor i avdekking av mobbing. Videre må elever som forteller om mobbing på alvor. Resosialisering er nødvendig for fellesskapsfølelsen og rehabiliteringen til mobbeutsatte. | en_US |
