Ivaretagende omgivelser. Et oversett aspekt i ivaretagelsen av sosialarbeideren

Abstract

Vi befinner oss i en moderne verden som er svært forskjellig fra de naturlige omgivelsene menneskeheten utviklet seg i. Dette er noe som ofte ikke tas i betraktning når sosialarbeidere vurderer sin evne til å håndtere arbeidsbelastningen. Selv om det finnes strategier for å ivareta seg selv, er ikke alltid rammene og betingelsene som sosialarbeidere arbeider under lagt til rette for dette. Til tross for selvivaretakelsesstrategier, har helse- og sosialtjenester fortsatt det høyeste sykefraværet sammenlignet med andre yrkesgrupper. Det er mulig at vi har oversett et viktig aspekt som kan bidra til å gjøre en risikofaktor til en beskyttelsesfaktor. Ved å se på hva forskning sier om omgivelsenes påvirkning på oss, kan vi lære å etablere en forebyggende og restorativ praksis, inspirert av naturen. Ved å benytte denne kunnskapen kan det kanskje bli enklere å hjelpe andre, uten å ofre seg selv.