Møtet med NAV som system og veilederen i systemet. En kvalitativ undersøkelse av unge arbeidssøkeres erfaringer med arbeidsrettet oppfølging i NAV

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilken erfaring unge arbeidssøkere har med arbeidsrettet oppfølging fra NAV. I Europa har unge mennesker under 30 år vært et satsingsområde for offentlige arbeidsmarkedstjenester, og man kan se en økt satsing på unge arbeidssøkere iblant annet opprettelsen av ungdomsteam i NAV. For at veiledere skal kunne tilby tilstrekkelig arbeidsrettet oppfølging, og å kunne treffe riktige vedtak, er det en forutsetning at den ansatte i NAV har mulighet til å sette seg grundig inn i den enkeltes sak. Det er flere faktorer som kan påvirke veilederens mulighet til å tilby en tilstrekkelig arbeidsrettet oppfølging. Hvert enkelt NAV-kontor er underlagt et overordnet budsjett- og tiltakssystem. Dette vil videre kunne påvirke arbeidssøkernes arbeidsrettede oppfølging, da de må forholde seg til veilederne og rammene som de arbeider innunder. For å undersøke unges erfaringer har jeg valgt å benytte meg av kvalitative forskningsintervju. Jeg har gjennomført semistrukturerte intervjuer med fire arbeidssøkere mellom 20-30 år som får eller tidligere har fått arbeidsrettet oppfølging fra NAV. Det er foretatt en tematisk analyse for å bearbeide dataene fra intervjuene, og det var særlig fire hovedtrekk som fremsto som sentrale i de unges arbeidsrettede oppfølging fra NAV. Det første funnet består av faktorer som knyttes til NAV som system. Eksempel på slike faktorer er kontinuitet i oppfølgingen, tiltak, rettigheter, veilederbytter, kommunikasjon, tålmodighet, brukermedvirkning og tilrettelegging. Det andre hovedtrekket knyttes til faktorer som beskriver veilederen i systemet. Innunder dette nevnes forståelse, engasjement, å bli hørt og stabilitet som viktige faktorer. Brukermedvirkning så også ut til å være et sentralt tema. I tillegg er stigma et gjennomgående tema, og en opplevelse av stigma ser ut til å prege de unge arbeidssøkernes opplevelse av oppfølgingen. For å belyse funnene har jeg tatt utgangspunkt i Arnsteins stige for medvirkning, Goffman sin teori om stigma og Lipskys teori om bakkebyråkratiet. Studiets konklusjon er at arbeidssøkerne opplever et skille mellom hvordan de erfarer NAV som system og veilederen i systemet, og at særlig deres opplevelse av samarbeidet med veileder har stor betydning for hvorvidt de har opplevd arbeidsrettet oppfølging i NAV som en positiv erfaring. Dette vil kunne bidra til et bedre innblikk i hva som anses som viktig for at arbeidssøkere skal få en så god erfaring med arbeidsrettet oppfølging som mulig.