En balansekunstner for familier. Helsepersonells erfaringer med foreldre og barn innlagt til rusbehandling 

Abstract

Bakgrunn: Rusmiddelproblemer har mange negative konsekvenser, også̊for de som er nære pårørende og barn. Mange rusavhengige blir innlagt til tverrfaglig spesialisert rusbehandling sammen med barna sine. For familiene vil dette innebære at de mottar både rusbehandling og familiebehandling det året de er innlagt. Behandlernes rolle befinner seg i en konstant posisjon mellom ansvar for å gi individuell hjelp/ behandling til foreldre og barn, og kontroll for å sikre at barnet har god nok omsorgssituasjon. Hensikt: Formålet med studien er å utforske erfaringer ansatte har med familier innlagt til kombinert rus- og familiebehandling, og hvilken forståelse behandlerne har av å ha en dobbeltrolle i behandlingen. Studien utforsker hvordan det er for de ansatte å skulle hjelpe familien innlagt til behandling og samtidig kontrollere at omsorgssituasjonen er god nok for barnet. Metode: Studien har et kvalitativt design, forankret i fenomenologien. Materialet består av tolv fagpersoners beskrivelser av sine opplevelser og erfaringer, som ble gjenkalt under tre forskjellige fokusgruppeintervjuer. Analysemetoden er inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultat: Tre hovedkategorier ble identifisert: De ansatte opplever at relasjonene er sårbare, de ansatte har en dobbeltrolle, og de ansatte vil å stå sammen i det vanskelige. Ni subgrupper ble identifisert: Ikke gå bak ryggen på, å skulle vite hva som er best for andre, å ville de vel, krevende med familier, å være både hjelper og kontrollør, personlig og faglig, rolleavklaring, ha samlet forståelse, og rammer og ressurser er styrende. Konklusjon: Resultatene viser at det å ha familier innlagt til behandling kan være både krevende og spennende. Fagpersonene balanserer i et fagfelt som er både individ- og familierettet, i en dobbeltrolle som skal gi både rus- og familiebehandling og hjelp til pasientene, samtidig som de skal kontrollere at omsorgssituasjonen til barnet er god. De ansatte må i sitt arbeid balansere mellom hjelp og kontroll, personlig og faglig, nærhet og distanse, til tider motstridende behov hos voksne og barn, og mellom selvstendig jobbing og team-arbeid.